Portett av mann. Foto.

Foto: Åsmund Holien Mo

Ut i fattigdom!

Fra 1. februar skal unge på AAP klare seg på skarve 9000 kroner i måneden. Det er uverdig.

Publisert 1. februar 2020

Skrevet av Isabel Kongsgaard

Tenk tilbake til da du var i starten av 20-årene. Du hadde kanskje studert noen år, og fått deg en jobb. Inntekten var muligens ikke den største, men du hadde nok til å klare deg.

Se for deg at du i denne perioden hadde fått en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Du ender opp med å bli langtidssykemeldt, delvis fordi arbeidsgiver ikke evner å tilrettelegge for deg. Samtidig ender du plutselig opp med ekstrautgifter til transport, medisiner og egenandeler.

Etter en periode finner ut at det beste er å søke om arbeidsavklaringspenger (AAP), for å ha en økonomisk trygghet. Du får beskjed fra NAV om at du kun har rett på rundt 9000 kroner i måneden. Økonomien din blir så trang at du må velge mat fremfor medisiner. Du slutter å bli med på kino og spise middag med venner. NAV gir lite oppfølging, og sender deg ut i tiltak som gjør at helsen din forverres. Til slutt ender du opp med å flytte tilbake til foreldrene dine. Du er lengre borte fra arbeidslivet enn noensinne.

Fra og med 1. februar er ikke dette et hypotetisk scenario, men realiteten for mange unge AAP-mottakere. I årets statsbudsjett bestemte Solberg-regjeringen seg for å gjøre et drastisk kutt i stønaden til unge AAP-mottakere under 25 år. Konsekvensen vil være fattigdom og utenforskap.

Regjeringen møtte omfattende kritikk for kuttet fra en rekke ulike aktører. Likevel ble forslaget vedtatt på Stortinget. Flertallet mente da at ungdom med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom bare må ta seg sammen og slutte å utnytte de gavmilde ordningene de egentlig ikke har behov for.

Som plaster på såret, lovet regjeringen å bruke de 119 millioner kronene som spares på kuttet til tettere oppfølging til de samme ungdommene som opplever kutt i sine stønader. Tanken er god, men vil i realiteten utgjøre en dråpe i havet. Etter flere år med den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har NAVs budsjett blitt kuttet tilsvarende 600 årsverk.

Vi forventer at vår nye arbeids- og sosialminister Torbjørn Rød Isaksen følger opp regjeringens løfte, og sørger for at oppfølgingen blir reell. NAV må få tilstrekkelige rammer til å faktisk følge opp ungdom på deres premisser.

Men økt oppfølging vil ikke være nok. Roten til problemet er at regjeringen starter i feil ende. I stedet for å kutte i ytelser og plassere ansvaret på den enkelte, burde regjeringen gjøre noe med de systematiske barrierene og diskrimineringen ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom møter på. I arbeidslivet, utdanningssystemet, og helsevesenet.

Det hadde vært tiltak som monner.