Styrk retten til god spesialundervisning
– Nå er det avgjørende at vi styrker retten til spesialundervisning og hever kvaliteten på undervisningen, sier styreleder i Unge funksjonshemmede Camilla Lyngen.
Onsdag 4. april vil kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner få overlevert en rapport om tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole. Du kan følge presentasjonen av ekspertgruppens rapport på regjeringen.no.
– Dårlig opplæring er sterkt funksjonsnedsettende, sier Morten Hendis fra Barneombudet.
Sammen med Helene Hagen fra Dysleksi Ungdom, Bernt Wu fra Norges Blindeforbunds ungdom (NBfU) og Margrethe Skinderviken fra ADHD Norge Ung deltok han i Unge funksjonshemmedes panelsamtale under Statpeds brukerkonferanse i februar 2018.
Der spurte vi hva likeverdig opplæring for elever med funksjonsnedsettelser er – og hvordan opplæringen fungerer i dag.
Opplæringen må tilpasses til eleven
Panelet var tydelige: Elever med funksjonsnedsettelser får i dag altfor dårlig tilrettelegging i skolen. Konsekvensene for den enkelte elev og for samfunnet er store.
– Ungdom med ADHD er overrepresentert blant drop-outs i videregående skole, fortalte Skinderviken.
– Elever med for eksempel dysleksi havner unødvendig langt bak i fag og stiller dårligere på eksamen. I tillegg er det vondt å bli pekt ut som annerledes i en klasse, sa Hagen.
Eleven i sentrum
Wu fra NBfU forklarte at likeverdig opplæring handler om å gi alle elever like muligheter utfra det utgangspunktet eleven har. Skinderviken fra ADHD Norge Ung pekte på at det ikke er eleven som skal tilpasse seg til opplæringen, men læreren som må tilpasse opplæringen til eleven. Hun peker også på at det er mange som bør få spesialundervisning, som ikke får det.
– For å få en likeverdig opplæring må vi ha tidlig utredning og vi må normalisere spesialundervisningen, slik at det ikke er stigmatiserende, sa Hagen fra Dysleksi Ungdom.
Hendis fra Barneombudet pekte på tre andre viktige punkter for å sikre likeverdig opplæring:
- Eleven må bli hørt, både i ordinær undervisning og i spesialundervisning.
- Alle lærere må ha kompetanse til å møte elever med funksjonsnedsettelser, ikke bare spesialpedagoger.
- Eleven må sikres et godt psykososialt miljø, som er trygt og fritt fra mobbing.
Elever med for eksempel dysleksi havner unødvendig langt bak i fag og stiller dårligere på eksamen. I tillegg er det vondt å bli pekt ut som annerledes i en klasse.
– Helene Hagen, styreleder i Dysleksi Ungdom
Kvaliteten på spesialundervisningen må heves
En del elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom får spesialundervisning.
Barneombudets rapport Uten mål og mening viste med all tydelighet at dagens spesialundervisning er altfor dårlig. God spesialundervisning er nødvendig for at elever som trenger spesialundervisning skal nå sitt fulle potensiale.
– Elevens rettighet til god spesialundervisning må styrkes, ikke svekkes, slo Hendis fra Barneombudet fast.
Styreleder i Unge funksjonshemmede, Camilla Lyngen, er helt enig:
– Nå er det avgjørende at vi styrker retten til spesialundervisning og hever kvaliteten på undervisningen, slik at elevene kan delta i samfunnet på linje med andre, sier Lyngen.
Fakta
- En større andel blant personer med nedsatt funksjonsevne har grunnskole som høyeste utdanningsnivå enn i befolkningen ellers.
- Bare 4 av 10 unge med funksjonsnedsettelser er fornøyde med livet og synes det de driver med er meningsfylt.
- Rundt 49. 000 elever får spesialundervisning. Ikke alle elever med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom får spesialundervisning.
- 50 prosent av spesialundervisningen skjer uten kvalifiserte lærere.
- Spesialundervisningen gjennomgås av en ekspertgruppe, som skal legge fram sin rapport 4. april 2018.