Reisebrev fra London

Studieturen ble dekket av Leonard Cheshire, en organisasjon som siden 1948 har jobbet med å bryte ned barrierene for personer med funksjonsnedsettelser i Storbritannia og i andre land. Med på turen var styremedlemmer Guro Helene Sørdalen og Emilie Duane Nordskog.

 

Dag 1: Presentasjoner og besøk til Palace of Westminster

Vi ankom London på en typisk regnete dag, men vi lot ikke været lette på humøret siden vi var her for å delta på en to-dagers workshop og møte andre unge funksjonshemmede fra rundt i verden. Det var et veldig internasjonalt møtet med representanter fra Zambia, Kenya, Filipinene, India, Belgia, Frankrike og lille Norge. Noen av dem hadde deltatt året før hvor de ble utdannet reportere av Leonard Cheshire for å samle inn historier fra hjemlandene sine.

Dagen begynte med en kort presentasjon fra alle sammen om hvordan det er å være funksjonshemmet i hjemlandet samt hvordan dette var lenket til FNs bærekraftsmål. Dette er en avtale mellom de fleste av landene i verden for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Alle deltagerne skille gå ut ifra den samme presentasjonen og svare på problemstillingene og spørsmålene som var skrevet inn i presentasjonsmalen. På denne måten var det lettere for oss å sammenligne oss med de andre landene.

Det var mange likhetstrekk mellom landene, men hva vi alle trodde om hverandre var noe helt annet enn virkeligheten. Da vi kom med vår presentasjon, hvor vi da hadde brukt rapporten til FN om situasjonen for funksjonshemmede i Norge, ble de mildt sagt overrasket. For de drømte om at landene deres skulle ha rettigheter for funksjonshemmede og at landene skulle ha bedre økonomi, men de oppdaget at rettigheter ikke alltid blir prioritert, selv i et land som Norge.

I Norge har vi utrolig mange rettigheter, en god økonomi og bra helsesystem, men det kreves ofte mye av pasienten. Her må vi gjerne vite hva vi trenger og vite hvilke rettigheter vi har for å få det vi trenger. ”Du må være frisk, for å være syk”.

Ett eksempel som sjokkerte de var at ikke alle sykehus er tilrettelagt eller universelt utformet. Nå tenker du sikkert ”Hva mener du med det?”. Det som menes med denne påstanden er, har du sett sykehus som er tilpasset blinde? Eller hva med de som er hørselshemmet? Mest sannsynlig så har du ikke sett dette på sykehusene rundt om i Norge, og om du har så er det ikke på veldig mange sykehus.

Vi lærte også mye om de andre landene som deltok i workshoppen. For eksempel i Zambia var det fult mulig å ha en synlig funksjonshemning og jobbe med det du ønsker, men da må du helst være mann. Kvinner med funksjonshemminger har ikke de samme mulighetene og de ekskluderes fra store deler av samfunnet, blant annet innen for seksualundervisning siden det er mange som tror at de ikke kan ha sex.

Etter lunsj var det London sentrum som sto for tur. Vi skulle oppleve engelsk te tid på det gamle parlamentet (Palace of Westminster), men først en turisttur forbi Tower Brige og South Bank, før vi hoppet ut av taxien utenfor Big Ben som var under oppussing og ligger like ved Westminster.

På grunn av opptøyene i forbindelse med valget om Storbritannia skal være medlem av EU eller ikke, var det grundig sikkerhetsklarering. Etter at vi var sjekket fra topp til tå og scannet fikk vi komme inn i Westminster Hall som ble bygget i årene 1097-1099. Dette er den eldste delen av parlamentet og den eneste delen av bygningen som er i tilnærmet original stand. Det var en utrolig flott takhøyde med masse detaljer, som utrolig nok ble laget for over 900 år siden. I hallen var det storskjerm med politikerne i diskusjon om EU situasjonen, og en liten kopi av hele bygningen. Kopien var utstyrt med punktskrift, skrift og knapper så man kunne lære hva de forskjellige delene av bygningen var.

Videre fra hallen gikk vi forbi veggmalerier, store lysekroner, glassmalerier og statuer. Omsider kom vi inn i lokalet hvor vi skulle være med på arrangementet til Leonard Cheshire. Rommet hadde utsikt utover Themsen kanalen og det var dekket til ”English tea” med te og servering av små kaker.

En politiker åpnet det hele med en tale om hvor viktig det er å inkludere og ikke glemme bort de funksjonshemmede i fremtiden, for det er ganske mange av oss. Representantene fra de andre landene viste fram noen av sine rørende intervjuer, før det ble mingling og samtalen om politikk rullet.

 

Dag 2: Et lite stykke Norge og redusering av ulikhet

Vår siste dag på tur var nå her, på agendaen sto det oppsummering og workshop om videre arbeid. Alle var passe slitne etter gårsdagens lange og inntrykksfulle dag og for å starte dagens program litt rolig hadde vi med oss ”ett lite stykke Norge”, altså litt norsk sjokolade. Dette ble tatt godt imot og praten begynte for fult igjen.

I workshopen diskturte vi hvilke av FNs bærekrafts mål som passet hvert enkelt land å jobbe med i ett år fremover. De aller fleste valgte nummer 10 med fokus på å ”redusere ulikhet i og mellom land”.

Vell hjemme i Norge føler vi at vi har mye vi skal være glad for, men vårt flotte land har også en del å jobbe med fremover for å bli bedre.