Reisebrev fra Grønland

Jeg har vært med på et eventyr jeg ikke trodde skulle være mulig! SUMH, som er den danske paraply organisasjonen for unge med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom, inviterte Unge funksjonshemmede på et prosjekt 8. – 15. november 2021 der målet er økt nordisk samarbeid og mer ungdoms aktivitet på Grønland.

På Grønnland har det ikke vært en egen organisasjon for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk syke. I slutten av besøket ble det avholdt stiftende generalforsamling til en ny ungdomsorganisasjon som skal arbeide for likestilling og inkludering for unge funksjonshemmede på Grønnland. Dette var på mange måter helgens største seier.

Ekstremsport å reise til Grønland

Da jeg først takket ja tenkte jeg nok ikke på hvor langt unna og hvor annerledes det er der. Dette ble jeg raskt realitets orientert med når det ble nesten umulig å skaffe medisinsk oksygen til oppholdet. Min gode venn mente at å reise til Grønland som muskelsyk var det nærmeste ekstremsport jeg ville komme. Jeg lot meg ikke skremme, verken av praktiske problemer eller det faktum at de andre i komitéen ikke skjønte et ord av min nord norske dialekt! Våre danske og grønlandske venner hadde jobbet for og drømt om dette lenge, så å få mulighet til å bli med på prosjektet var fantastisk.

Aktivisme på dagsplanen

I samarbeid med SHMU og Tillioq (Grønlands forening for hadicapede) deltok jeg i planleggingen og gjennomføringen av en 4 dagers workshop for Grønlandske ungdommer med funksjonshemming der vi sammen skulle jobbe med ulike tema innenfor kreativ og politisk aktivisme, samt bli bedre kjent.

Samlingen var lagt til Sisimiut som er en liten by med idylliske trehus. Byen huser et topp moderne rehabiliteringssenter som er en av få av sin sort, hit kommer personer fra hele Grønnland. På samlingen var vi 25 stykke, ca 20 ungdommer fra Grønnland, meg fra Norge og 3 fra Danmark.

Samlingen var utrolig spennende. Programmet var variert og på kveldstid var det sosiale aktiviteter og diskusjonsgrupper. Sammen med en av de danske ungdommene holdt jeg et foredrag om grunnleggende seksualitet da dette var et tema som i likhet med de andre nordiske landene er svært tabu for unge med funksjonsnedsettelser. Vi delte felles opplevelser og felles historier om diskriminering, marginalisering og fordommer, men også om kamper som lykkes systemer som endelig hjelper og hvorfor det nytter å drive med aktivisme.

Grobunn for å starte en nordisk ungdoms paraply

En av punktene på programmet var også å se om det finnes grobunn for å starte en Nordisk ungdoms paraply for kronisk syke og funksjonshemmede. Dette var det stort engasjement rundt, blant annet var det flere som drømte om å få dra til Norge å gå i Stolthetsparaden. Det engasjerte at vi i Norge har «disability pride», som eneste nordiske land.

Det er lett å tenke at vi drar til Grønnland for å lære bort aktivisme, men sannheten at jeg har lært mer enn jeg har lært bort. Det å møte andre aktivister og se hvordan vi kan stå sammen på tvers av landegrensene var et vitaminnsprøyt som trengtes. Nå som jeg er hjemme er pennen spisset og hjertet fullt av politikk og engasjement.

Jeg håper vi får mulighet til se våre nordiske venner igjen.

P.S. Som turistmål kan jeg anbefale Grønnland – det var ikke det mest tilgjengelige men alle var veldig hjelpsomme, åpne og inkluderende. Ingenting var et problem og naturen den er vill!

 

Se flere bilder fra Ingrids tur under og les mer om samlingen her!