Webinar

Torsdag 20. august 2020 arrangerte vi et webinar for å diskutere sammenhengen mellom somatisk og psykisk helse. For spesielt interesserte kan vi dele lenken til opptaket av webinaret, men den skal ikke vises offentlig.

Anbefalinger fra webinaret

Det trengs en nasjonal satsing på ungdomshelse. I dag fremstår dessverre det samlede tilbudet til unge som fragmentert, og som delt mellom somatisk og psykisk helse.

Dersom livet ikke fungerer, blir behandlingen av sykdom også dårligere. Derfor er det viktig å se hele ungdommen, inkludert deres familie, skole, sosiale liv, fysiske aktivitet og seksualitet.

Ungdom trenger fagpersoner som skaper trygghet, som ivaretar konfidensialitet og har aldersrelevante kommunikasjonsferdigheter og kunnskap om unges utvikling.

Dette er noe av det som ble diskutert på webinaret der vi fikk innledninger fra:

– Norsk Revmatikerforbunds barne- og Ungdomsgruppe (BURG) ved Joachim Sagen
– Mental Helse Ungdom ved Marit Vadet
– Norsk barnelegeforening ved Karianne Tøsse
– Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) ved Mette Haaland-Øverby
– Barnesykepleierforbundet ved Kristin Sveaas
– Norsk psykologforening ved fagutvalget ved Borrik Schjødt
– Ungdomsrådet OUS ved Nikita Amber Abbas

I tillegg til innlederne deltok medlemsorganisasjoner fra Unge funksjonshemmede og fagpersoner fra helsesektoren. Alle fikk mulighet til å sende skriftlige innspill til diskusjonen, og vi har oppsummert noen anbefalinger fra diskusjonen under.

Organisasjonene som bidro på webinaret vil at:

• Helsepersonell og lærere skal få mer kunnskap om psykisk helse i sine utdanninger, og psykologer skal få kompetanse på oppfølging av unge med somatiske plager.
• Samarbeidet mellom skolen og helsevesenet skal styrkes, ved at helsesykepleiere på skoler skal få beskjed når et barn er diagnostisert med en kronisk lidelse.
• Det skal settes av mer tid og ressurser til oppfølging av psykisk helse for ungdom som er mye innom helsevesenet for sine fysiske helseplager. Slik oppfølging bør skje både i spesialisthelsetjenesten og gjennom styrking av kommunale lavterskeltilbud.
• Oppdragsdokumentet til helseforetakene skal be om mer tverrfaglig samarbeid i helsetjenestene. Dette krever at flere mennesker bruker mer tid på en pasient.
• Det skal etableres nasjonale- og regionale kompetansemiljøer på psykisk helse og mestring av fysiske helseplager.
• Flere helseforetak skal etablerer en integrert modell med egen BUP som tilhører barne- og ungdomsklinikken (slik f.eks. Ahus har gjort).
• Barn og unge skal få henvisninger fra spesialisthelsetjenesten til psykisk helsehjelp, spesielt ved komplekse kroniske sykdommer som fastlegen ikke har tilstrekkelig kunnskap om.
• Barn og unge skal sikres gode overganger i helsevesenet, gjennom at en ungdomskontakt følger pasienten i hele overgangen fra barneavdelingen til voksenavdelingen.
• RHF-ene skal innføre overføringsrutinene som ble etterspurt i oppdragsdokumentet 2018: «Helseforetaket skal utvikle retningslinjer for god overføring fra barne- til voksenorientert helsetjeneste utfra best tilgjengelig kunnskap. Retningslinjene skal omfatte overføring internt i sykehuset og mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Retningslinjene utarbeides i samarbeid med ungdomsrådet ved foretaket.»