Se hele mennesket

Spørreundersøkelsen

Totalt 253 ungdommer, med mange forskjellige synlige og usynlige diagnoser, svarte på spørreundersøkelsen «Se hele mennesket». Av disse opplevde 39 % at deres psykiske helse var ganske god eller veldig god, 33 % svarte verken eller, og 27 % svarte ganske dårlig eller veldig dårlig. De som er mye på sykehus oppgir å ha dårligst psykisk helse, og mange oppga at de manglet støtten de har behov for i overgangen fra barne- til voksenavdeling.

Skjermbilde fra en spørreundersøkelse om psykisk helse

Fordommer
På spørsmål om ulike opplevelser tilknyttet det å leve med en kronisk diagnose eller funksjonsnedsettelse, oppga hele 78 % at de har erfaringer med å bli møtt med fordommer tilknyttet diagnosen. Mange opplever for eksempel å bli behandlet som sykere enn selv de opplever at de er. Hele 64 % oppga å ha opplevelser i helsevesenet med å ikke bli sett som et helt menneske, og like mange har opplevd at deres behov har blitt tilsidesatt eller ikke sett. LHBTI-personene i undersøkelsen opplevede i større grad at helsepersonell ikke forstår deres situasjon, og ser ut til å være mindre fornøyde med måten helsepersonell ivaretar psykisk helse.

Diagnoser
Noen kroniske sykdommer er synlige mens andre er usynlige. Undersøkelsen vår har vist at det er forskjeller på hvordan ungdommene opplever å bli møtt i helsevesenet og i hva man har behov for å snakke om avhengig av synlighet. Færre av ungdommene med bevegelseshemning rapporterer dårlig psykisk helse enn de med andre kroniske sykdommer, men bevegelses- og synshemmede opplever i større grad å få mer hjelp enn de ønsket. Ungdom med smerte- og utmattelsestilstander er i større grad misfornøyde med hvordan helsepersonell ivaretar psykisk helse, og de opplever i større grad å bli presset til å bli selvstendige før de er klare. For de som må gjennom tøffe eller mange behandlinger er det viktig å få god informasjon rundt undersøkelser og behandling.

Kjønn
Undersøkelsen viser at jenter og gutter tar opp temaet psykisk helse i like stor grad med helsepersonell, mens det er forskjell i hvilken grad helsepersonell tar opp temaet med jenter versus gutter. Jentene i vår undersøkelse ble spurt mer. Ikke-binære ser ut til å både bli spurt mer om tanker og følelser, men de var også minst fornøyd med oppfølgingen av psykisk helse. Det er viktig for alle kjønn å bli spurt om hvordan man har det. Flertallet ønsker å bli spurt direkte om tanker, følelser og mestring av hverdagen med en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse.

I de følgende artiklene vil vi presentere sitater fra ungdom på hvordan de opplever det å snakke om psykisk helse med helsepersonell (trykk på «neste» under eller ved å trykke på menyen over og velge temaet du vil lese om).