Se hele mennesket
Hva ungdom ønsker fra helsevesenet
En sykepleier har trillet en kvinne ut for å se på stjernene
Når vi spurte ungdom hvordan de ønsker at helsepersonell skal møte dem for å ivareta den psykiske helsen, svarte det store flertallet (82%): «Lytte til min opplevelse av situasjonen jeg står i» (14 svaralternativer ble gitt og det var mulig å velge flere).
De ønsker også å bli spurt direkte om psykisk helse, at det settes av mer tid til å snakke om utfordringene og vanlige opplevelser ved diagnosen, å bli henvist videre til steder det er mulig å snakke mer om følelsene rundt en hverdag med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse.
Noen av budskapene fra kronisk syke ungdom til helsevesenet lyder som følger:
«Tilby mer oppfølging for diagnosen eller diagnosegruppen min, gjerne i gruppe for å utveksle erfaringer og få råd til hvordan håndtere situasjonen man er i bedre.»
«Jeg kan være redd og trenger god informasjon, det betyr ikke angst. Jeg vil ikke sykeliggjøres, kun fordi jeg vil ha mer informasjon enn gjennomsnittet.»
«Kommunisere med meg hele tiden om det du tenker om min sykdom, jeg er også min egen ekspert og jeg føler meg tryggere om helsepersonell til enhver tid forklarer det de gjør.»
«Folk er forskjellige, noen foretrekker øyekontakt, andre blir stressa av det. Hos meg varierer den foretrukne kontaktmåten med energi og dagsform.»
«Fikk tilbud om samtaler med sosionom da jeg var innlagt. Skulle ønske man fikk tilbud om å snakke med noen i ettertid.»
En ung kvinne smiler
Flertallet av respondentene i denne undersøkelsen opplever det som utfordrende å snakke om psykisk helse, 68 % av ungdommene svarte at dette er vanskelig, mens 32 % svarte nei på dette spørsmålet. På oppfølgingsspørsmålet «Hvordan kan helsepersonell gjøre det lettere å snakke om psykisk helse?», fikk vi blant annet disse rådene:
«Spørre konkret om psykisk helse, symptomer og se det helhetlige bildet. Ikke ta min selvstendighet som selvfølge for at jeg mestrer livet og ikke opplever å ha nedsatt psykisk helse.»
«Spørre meg om andre områder i livet mitt enn kun om fysiske plager i et forsøk for å se sammenhengen i hvordan levekårsutfordringer og dårlig psykisk og somatisk helse.»
«Være mer åpne, ikke bli stressa om man tar det opp. De freaker litt ut og de har en tendens til å da dømme deg som psykisk syk og si at symptomene dine er psykiske. Men må kunne snakke om psykisk helse. ALLE har en psykisk helse som må ivaretas.»
«Selv om det alltid er tidspress er det viktig at pasienten føler seg hørt og sett. Ta tid til å vise omsorg.»
«Jeg har aldri følt at min psykiske helse har vært dårlig nok til å ta kontakt med helsevesenet for det alene, det ville vært lettere om det var en del av det naturlig.»
«Jeg har aldri følt at min psykiske helse har vært dårlig nok til å ta kontakt med helsevesenet for det alene, det ville vært lettere om det var en del av det naturlig.»
«Ikke kalle det psykisk helse, men heller spørre hvordan jeg har det, informere om at det kan være vanlig å ikke ha det bra hele tiden.»
«Det ville blitt enklere å snakke om dersom helsepersonell selv ofte snakket om det som en helt naturlig del av sykdom/funksjonsnedsettelse.»
«Være rolig, lytte, ikke bare skylde på dårlig tid.»
«La ting være dritt. Noen ganger vil man ha forståelse ikke løsning. Helsepersonell kan få viktig informasjon ut i fra hva slags relasjon som skapes. Ikke la denne informasjonen forsvinne, send den videre.»
«Stille meg direkte spørsmål, jeg føler ofte det er vanskelig å vite hvor jeg skal starte og da lar jeg det gjerne være.»
«Snakke mer om det, og som en normal del av den totale helsesituasjonen.»
Tekst: Dere er gode når dere ser oss som hele mennesker