Et år for alle
Prosjektet skal bidra til at flere unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom kan velge folkehøyskole.
Studier viser at et år på folkehøyskole bidrar til å øke elevers mestringsfølelse, motivasjon og selvverd. Flere og flere velger i dag et slikt år før videre studier eller arbeid.
Samtidig er det vanskelig å få oversikt over hvilke folkehøyskoler som er tilrettelagte og tilgjengelige for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Det finnes heller ingen studier av hvordan denne gruppen opplever tilbudet.
Undersøker tilrettelegging og tilgjengelighet
I prosjektet «Et år for alle» har vi derfor undersøkt hvordan unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom opplever tilretteleggingen og tilgjengeligheten på folkehøyskolene.
Vi har også samlet ny kunnskap om hvilket utbytte unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom opplever at et år på folkehøyskole gir. Folkehøyskolene har på sin side blitt invitert til å komme med innspill på utfordringer og tiltak som fungerer.
Bidra til bedre informasjon
Vi skal jobbe for at folkehøyskolene informerer om tilgjengelighet og tilrettelegging på sine nettsider, og at flere skoler i praksis blir tilgjengelige for alle. Samtidig håper vi at rapporten bidrar med nyttig informasjon om hvem folkehøyskolen legger til rette for i dag, og hvordan skolen kan gjøre tilbudet tilgjengelig for flere elever.
Dette prosjektet er støttet av 
Hovedfunnene i rapporten
- «Et år på folkehøyskole kan ha svært stor betydning for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, men flere opplever i dag at det er vanskelig å få innpass på den skolen de ønsker å gå på. Få skoler viser seg å være fysisk tilgjengelig for alle».
- Flere informanter forteller at de møter fordommer i kontakt med folkehøyskolen. Noen søkere blir henvist til «botreningslinjer» eller skoler som er «bedre rustet» til å ta dem imot.
- Ungdom etterlyser bedre informasjon om hvilke skoler som er åpne for alle og kan tilby tilrettelegging av læringsmiljø og bosituasjon. I dag finnes det svært lite informasjon om dette.
- Folkehøyskolene har ingen entydig praksis eller egne retningslinjer for tilrettelegging. I hovedsak støtter mange seg på fleksibilitet og tiltak settes inn fortløpende.
- Mange elever med funksjonsnedsettelser opplever en positiv holdningsendring i løpet av året på folkehøyskolen. Flere motbeviser ansattes forventninger til hva de klarer og ikke klarer.
