Tips til arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne (2016)
Her finner du Unge funksjonshemmedes tips til arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.
På denne siden har vi samlet informasjon til deg som er uføretrygdet og ønsker å jobbe litt eller mye ved siden av trygden.
Her finner du Unge funksjonshemmedes tips til arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.
Her finner du tips til arbeidsgivere for vellykket inkludering på arbeidsplassen.
NAV har mange virkemidler og tiltak som kan hjelpe arbeidstakere og arbeidsgiver. På denne siden finner du en oversikt over noen av dem.
Denne rapporten inneheld informasjon om og erfaringar frå jobbsøkarkurs som Unge funksjonshemmede arrangerte i 2014, 2015 og 2016.
Rapporten er basert på intervju med personer som mottar uføretrygd, NAV-ansatte og arbeidsgivere som har ansatt en eller flere delvis uføretrygdede personer. I tillegg bygger den på tidligere utgitte rapporter og statistikk og informasjon fra NAV.
Her finner du vår rapport om utdanning som arbeidsmarkedstiltak.
Den 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. En del endringer for å gjøre det lettere for personer med uføretrygd å delta i arbeidslivet med den arbeidsevnen en har ble gjort.
Uføretrygd er en langtidsytelse som skal sikre inntekt for personer som helt eller delvis har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Før uføretrygd kan innvilges må personen ha gjennomgått hensiktsmessig behandling som kan bedre inntektsevnen, og individuelle og arbeidsrettede tiltak. Dette betyr at all avklaring må være gjennomført og avsluttet før man kan få innvilget uføretrygd.
Hovedregelen for å få innvilget uføretrygd er at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent. Men om man mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) da søknaden om uføretrygd ble fremsatt, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent. Om uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom, kan det innvilges uføretrygd når inntektsevnen er varig nedsatt med 30 prosent.
Uføretrygden tilsvarer 66 prosent av gjennomsnittsinntekten de tre beste av de fem siste årene før en person ble syk. Tidligere års inntekt blir justert opp til dagens verdi. Man blir sikret en minsteytelse som avhenger sivilstatusen. Om man bor sammen med ektefelle eller samboer, er man sikret en årlig uføretrygd på 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)4. Om man bor sammen med ektefelle eller samboer, og mottar uføretrygd som er omregnet uførepensjon, er man sikret en årlig uføretrygd på 2,33 G og om man bor alene er den årlige ytelsen 2,48 G. Dette tilsvarer henholdsvis 211 073 kroner, 215 702 kroner og 229 588 kroner i brutto utbetaling (tall fra 2016).
De som er født uføre eller har blitt minst 50 prosent uføre før han eller hun fylte 26 år kvalifiserer til å søke om ung ufør. Om man er ung ufør er man sikret en minstesats som er høyere enn for andre. Årsaken til dette er at uføretrygd skal være en erstatning for bortfall av inntekt på grunn av uførhet, og særregelen sikrer en garantert minsteytelse for unge uføre som har redusert mulighet til å selv tjene opp rettigheter med egen inntekt.
For å få rettigheter til ung ufør må man ha vært under 26 år da en ble alvorlig og varig syk, sykdommen må være klart dokumentert av lege eller spesialist og man må har søkt om uføretrygd før en fylte 36 år om en har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år.
Om man er ung ufør og lever sammen med ektefelle eller samboer, er den minste årlige ytelsen 2,66 G. Ellers er minste årlige ytelse 2,91 G. Det vil si at for unge uføre som bor med ektefeller/samboer eller alene er minstesatsen henholdsvis 246 252 kroner brutto og 269 296 kroner brutto (tall fra 2016).
Det å være ung og uføretrygdet, betyr at ikke nødvendigvis at man ikke kan jobbe. Mange ønsker å jobbe, men trenger en arbeidsplass og en arbeidsgiver som kan tilpasse seg arbeidstakeren. I 2015 svarte 7,7 prosent av alle uføretrygdede at de ønsket å jobbe, mens 10,4 prosent av de som var delvis uføre svarte det samme.
Den nye uførereformen har som mål å motivere flere med uføretrygd til å arbeide så mye de kan, ved å gjøre det enklere å kombinere trygd med arbeid. Under vil tre viktige endringer bli presentert.
En viktig endring er at det ble mulig å prøve seg i jobb uten å miste uføregraden. Tidligere har noen fryktet å forsøke å jobbe fordi de var redde for at økt yrkesdeltakelse førte til at NAV revurderte om og i hvilken grad man hadde behov for uføretrygd. Om arbeidsforsøket ikke fungerte og uføregraden samtidig ble satt ned ville man ha tapt penger på å forsøke å arbeide. Nå beholder man uføregraden, men om man tjener mer enn den fastsatte inntektsgrensen sin vil utbetalingen av uføretrygden bli redusert. Men siden man tjener penger ved siden av vil man alltid få mer i arbeidsinntekt og trygdeutbetaling, enn av trygdeutbetalingen alene.
En annen viktig endring er at uføretrygden nå blir skattlagt som lønn, og det er dermed enklere å sammenligne og kombinere lønn og uføretrygd. Det gjør det også enklere å forutse inntekt, skattetrekk og eventuell reduksjon av trygdeutbetalingen.
For å kontrollere at ingen har mottatt for mye eller for lite i uføretrygd, skal det gjøres et etteroppgjør etter hvert inntektsår. Etteroppgjør for uføretrygd i 2016 var det første som ble gjennomført og gjaldt inntektsåret 2015.
Arbeids- og velferdsdirektoratet forventer at færre vil motta for lite eller for mye uføretrygd etter hvert, fordi flere vil bli vant til å melde inn om de forventer å få en årsinntekt som er høyere enn inntektsgrensen sin eller om årsinntekten endrer seg fra det de tidligere har meldt inn.
Tidligere var det også slik at man måtte vente ett år etter at man hadde fått innvilget uføretrygd, før man kunne prøve seg i arbeidslivet. Denne karantenen ble opphevet med uførereformen og det er nå mulig å prøve seg i jobb fra dag 1 på uføretrygd.
Les mer på NAVs sider om etteroppgjør og uføretrygd.
Per 30. juni 2016 var det registrert 317 700 mottakere av uføretrygd. Dette utgjorde 9,5 prosent av befolkningen (18-67 år). Andelen uføre øker med alder og det er en større andel kvinner enn menn som er uføre etter fylte 35 år. I aldersgruppene under 35 år er fordelingen av andel uføre menn og kvinner forholdsvis lik.
Her finner du informasjon fra NAV til deg som vil jobbe ved siden av uføretrygden: Jobbe ved siden av uføretrygd
Det er ikke noe likhetstegn mellom det å være uføretrygdet og det å ha nedsatt funksjonsevne. Noen personer som er uføretrygdet har nedsatt funksjonsevne, mens andre har ikke det. På samme måte er noen med nedsatt funksjonsevne uføretrygdet, men mange er ikke det.
Ved å følge denne linken til Bufdirs nettsider kan du lese mer om hva nedsatt funksjonsevne er: Hva er nedsatt funksjonsevne?
Forskningsstiftelsen Fafo har evaluert påvirkningen av uførereformen på yrkesdeltakelsen for uføretrygdede. I evalueringen sammenligner Fafo uføretrygdedes yrkesaktivitet to år før og seks måneder etter de nye reglene for uføretrygd trådde i kraft 1. januar 2015.
Evalueringen viser at de nye reglene ikke har påvirket sysselsettingen blant menn, verken de som er helt eller delvis uføretrygdede. Den viser også at reformen har hatt en negativ påvirkning på arbeidsdeltakelsen hos kvinner med en gradert ytelse. Ved første øyekast ser det ut til at reformen i beste fall ikke har hatt den effekten man håpet på og verste fall har hatt en negativ effekt på arbeidsdeltakelsen for gruppen. Evalueringen undersøker også de uføres ønske om arbeid, og ser at heller ikke ønske om arbeid er påvirket av reformen seks måneder etter at den trådde i kraft.
Det er mange forklaringer til disse funnene. For det første er det viktig å huske at grunnen til at man mottar uføretrygd er at man har en varig svekket arbeidsevne som følge av sykdom, skade eller lyte. Mange har så nedsatt arbeidsevne at det ikke er aktuelt å prøve seg i arbeid. For det andre har det enda gått kort tid, og mange var fortsatt usikre på endringene uførereformen brakte med seg og hvilken effekt yrkesdeltakelse ville ha på trygdeutbetalingene. For det tredje så er vi inne i en lavkonjunktur som fører til mindre etterspørsel etter arbeidskraft. Da blir det vanskeligere å finne en jobb, særlig for de som står lengre unna arbeidsmarkedet. Dessuten er seks måneder kort tid til å etablere et arbeidsforhold, spesielt om man har behov for en mindre, tilrettelagt stilling. Det tar ofte lang tid å finne den rette arbeidsgiveren og den rette jobben for personer med nedsatt arbeidsevne.
Et siste viktig poeng er at uførereformen bare har rettet seg mot de uføre, og har ikke gjort noe med arbeidsgivere for å «øke etterspørselen etter den arbeidskraften de uføre representerer.»
Her finner du Fafos evaluering av uførereformens påvirkning på yrkesdeltakelsen for uføretrygdede: Uførereformen – konsekvenser for yrkesaktiviteten
Her finner du NAVs analyse Jobber de uføretrygdede mer etter uførereformen 2015?
Stillingsmarkedet www.jobbforalle.no er opprettet for å fremme et inkluderende arbeidsliv.
Stillingsmarkedet er en møteplass mellom personer som støter på utfordringer med å få jobb gjennom vanlige rekrutteringskanaler og bedrifter som ønsker å ta et samfunnsansvar gjennom åpen og inkluderende rekruttering. Du finner også informasjon for både arbeidstakere og arbeidsgivere om inkluderende arbeidsliv.
Unge funksjonshemmede hadde tidligere en jobbportal, jobbressurs.no, og fra høsten 2015 ble denne slått sammen med Jobbforalle.no.
Stillingsannonsene er en viktig del av nettsiden. Jobbene som lyses ut her lyses også ut gjennom andre kanaler. Det er altså snakk om ordinære jobber, ikke egne stillinger for folk med funksjonsnedsettelser.
Når arbeidsgivere lyser ut en stilling gjennom Jobbforalle.no gir de et tydelig signal til jobbsøkere og omverden om at de tar sin del av ansvaret for et mer inkluderende arbeidsliv og at de er villige til å åpne og tilrettelegge for ulike jobbsøkere.
Jobbsøkere vil på sin side vite at de på jobbforalle.no finner stillingsannonser fra arbeidsgivere som har en åpen og inkluderende holdning når de søker etter nye medarbeidere.
Unge funksjonshemmede er en av flere samarbeidspartnere til Jobbforalle.no. De andre samarbeidspartnerne er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norges Handikapforbund, Arbeidsgiverforening for vekst- og attføringsbedrifter (ASVL), Røde Kors Oslo, Ringer i Vannet, Arbeid og Inkludering, Rådet for psykisk helse, Norsk attføringsforum (NOA) og Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon.
Samarbeidspartnerne og Jobbforalle.no har opprettet et felles nettverk, Jobbforalle-Arena, som skal jobbe for at terskelen inn i arbeidslivet høvles ned.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har støttet utformingen av denne ressurssiden.