Helge

Helge Øvreness er 27 år og bor i Oslo. I dag tar han realfag ved privatskolen Bjørknes, og skolegangen er støttet av NAV. Han studerte tidligere, men måtte avbryte studiene da han ble syk, siden han ikke kunne fortsette på grunn av ettervirkninger av behandlingen og sykdommen. Ved siden av skolen er Helge aktiv i Ung Kreft, og synes det er godt å kunne møte andre som har vært igjennom noe liknende og som kanskje har noen av de samme utfordringene som han selv møter i hverdagen.

Hva er en typisk dag i livet ditt?

– Jeg står opp og tar tabletter til frokosten mellom klokken 9 og 10. Så drar jeg til skolen til rundt klokken 12. Da har jeg en økt med undervisning, der jeg prøver så godt jeg kan å følge med. Etter timen leser jeg litt. Så drar jeg på trening med treningsgruppen til Ung Kreft, møter venner eller drar hjem og kobler av foran tv-en. Deretter er det tid for en sen middag og tabletter før sengen står for tur.

Hvorfor fikk du støtte til utdanning gjennom NAV?

– NAV skjønner at jeg vil ha mulighet til å komme ut i en jobb som er relevant for meg om jeg får mulighet til å studere først.  Jeg måtte avbryte studier da jeg ble syk, og kunne ikke fortsette på studiet på grunn av ettervirkninger av behandlingen og sykdommen. Så da måtte jeg finne på noe annet!

Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV?

– Det betyr veldig mye! Jeg får mulighet til å prøve meg frem, ettersom kapasitet og konsentrasjon ikke er det samme som før. Det å få utdanningen støttet av NAV gir meg mulighet til å utdanne meg og fullføre et studie, slik at jeg kan komme i en jobb hvor jeg kan gjøre mitt beste og bidra til samfunnet.

Er studietiden utfordrende?

– Ja, det har den vært og den kommer til å være det også fremover. Jeg blir nok nødt til å ta studiet med noe redusert progresjon, iallfall i starten.

Hvor tror du at du ville vært om du ikke fikk støtte til å ta utdanning?

– Da ville jeg enten hatt økonomiske problemer og slitt med å komme meg igjennom et studie. Eller så ville jeg hatt store problemer med å finne meg en jobb, som jeg ville orket å ha over lengre tid. Eller så ville jeg vært ufør.

Jeg får mulighet til å prøve meg frem, ettersom kapasitet og konsentrasjon ikke er det samme som før.

– Helge Øvreness, student