Kampen som aldri tar slutt

I 1980 da organisasjonen ble stiftet som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Ungdom (FFOU) var det et stortingsvalg like rundt hjørnet. I pressemelding som leder Arnt Aas sendte ut etter ungdomskonferansen 21-23 november kunne man lese følgende: 

Ungdomskonferansen sa klart fra om at man ikke lenger vil la seg avspise med fagre ord. Fra nå av blir det kamp, som også skal vise seg på stemmeseddelen ved stortingsvalget –81. Man oppfordrer de politiske partiene til å ta “sjølkritikk” på sine sosialpolitiske standpunkter.  

I 2021 er det også stortingsvalg og det er flere partiprogram som allerede viser oss støtte, blant annet med ønske om å inkorporere FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i norsk lov. For oss, våre medlemsorganisasjoner og deres medlemmer er dette århundrets viktigste sak. 

Trenger handling, ikke ord 

Det kan være en lang vei fra “fagre ord” til ønsket utfall og vi har opplevd flere ganger at det er motstand til å igangsette prosesser som kommer funksjonshemmede til gode. Mange av de positive endringene som har skjedd over de siste 40 årene har ene og alene vært på grunn av press fra funkis organisasjonene. Hvis vi ikke hadde stått på er det usikkert om myndigheter hadde gjennomført tiltakene som har bidratt til litt mer likestilling for funksjonshemmede i dag, selv om vi er langt fra målet. 

Et samfunn for alle 

I FFOUs sosialpolitisk program fra 1981 var det overordnede målet å få et likestilt samfunn for alle. Det at vi fortsatt krever likestilling og lik samfunnsmessig deltagelse er en vemodig sak. Tiltakene, lovverkene og reglene strekker rett og slett ikke til for Norges største minoritetsgruppe. Det har vi spesielt sett under korona-pandemien med flere unge funksjonshemmede og kronisk syke som mangler tilrettelegging fra skolen, BPA-tilbyder og arbeidsgiver. Det er litt ironisk at det måtte en pandemi til for at det plutselig ble greit å studere eller jobbe hjemmefra, noe som mange i vår målgruppe har opplevd motstand til tidligere. Men kanskje krisen kan føre til en endring i folks holdninger og åpne opp for mer raushet.  

En lysere fremtid 

Det er mange politikere og saker man kan bli frustrert over og enda flere skrekkhistorier fra unge funksjonshemmede som avslører at fordommer og skepsis eksisterer fortsatt. Likevel er det også mye positivt å ta med seg fra de siste 40 årene; det eksisterer nå flere ungdomsorganisasjoner for funksjonshemmede og kronisk syke som i seg selv styrker vårt budskap og skaper en sterkere felles stemme. 

Når det gjelder prinsippsakene våre har vi sett store endringer oppover årene i hvordan målgruppen blir ivaretatt på skolen, i fritiden og på jobb. Det er mange ting som kan forbedres, men vi er i det minste på rett vei. I mellomtiden kommer Unge funksjonshemmede til å fortsette å sette press på regjeringen, drive kunnskapsinnhenting og formidling og støtte våre medlemsorganisasjoner slik at vi kan sammen oppnå samfunnsmessig likestilling.