Høringssvar om Nordahl-rapporten

Høringssvar til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet fra 15. august 2018 om rapport fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.

Publisert 16. august 2018

Skrevet av Unge funksjonshemmede

I april 2018 la Nordahl-utvalget frem rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging». Rapporten feller en knusende dom over formen og innholdet i spesialundervisningen.

Det er ingen tvil om at spesialundervisningen må styrkes. Det er på tide å prioritere elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Samtidig er Unge funksjonshemmede svært bekymret for tiltakene som Nordahl-utvalget foreslår. I vårt høringssvar om Nordahl-rapporten, forklarer vi hvorfor.

I denne saken finner du et sammendrag av høringssvaret.

nettsidene til Utdanningsdirektoratet kan du lese hele høringssvaret om Nordahl-rapporten.

Vi mener

  • at retten til spesialundervisning og medfølgende klageadgang må bestå, og styrkes ved at lovbrudd får konsekvenser
  • at PPT og Statped må styrkes og være mer tilgjengelige for brukerne
  • at det må utvikles klare retningslinjer for innhold i sakkyndig vurderinger
  • at kunnskapsgrunnlaget og mangelen på motforestillinger i ekspertgruppens rapport svekker dens nytteverdi og troverdighet
  • at det er behov for grundige konsekvensutredninger og barnets beste vurderinger av ekspertgruppens forslag før man bestemmer seg for å implementere noen av dem
  • at det er behov for ytterligere kunnskap om spesialundervisning som virker
  • at spesialundervisningen skal utformes og gis av kvalifisert undervisningspersonell
  • at kjennskap til spesialpedagogisk metode må inn i lærerutdanningen
  • at arbeidet med en universelt utformet skole må prioriteres politisk og økonomisk

En skole for alle

I Norge har vi et mål om en skole hvor alle elever finner sin plass og følger undervisningen tilpasset sine individuelle behov. Noen ganger betyr det et behov for spesialundervisning.

God spesialundervisning virker! Og enda viktigere, god spesialundervisning er et viktig bidrag til å skape inkluderende fellesskap. Den gir ekstra støtte for at eleven skal nå kompetansemålene i læreplanen.

Elever må møte lærere med riktig kompetanse

Dessverre opplever elever som mottar spesialundervisning ofte at denne gis av ufaglærte assistenter. Vi mener elever som mottar spesialundervisning skal ha rett til å motta undervisning fra personale med undervisningskompetanse.

De aller fleste lærere vil møte elever med spesielle behov i løpet av sin karriere. Unge funksjonshemmede mener kjennskap til spesialpedagogisk metode bør inn i allmennlærerutdanningen. Man blir ikke spesialpedagog av dette, men vi mener det er viktig at alle som jobber i skolen har kunnskap om mangfoldet i elevenes behov.

Ikke minst er det viktig at lærere har kompetansen til å se behov når de oppstår, og innhente den tilleggskompetansen som er nødvendig.

Skolene som får det til

Unge funksjonshemmede mener den manglende kvaliteten på spesialundervisningen er et resultat av menneskelig svikt, nedprioritering og holdninger.

Når systemet fungerer som det skal, fungerer undervisningen og samarbeidet mellom skole og hjem godt.

Skolene som får det til har gjerne en ledelse som aktivt prioriterer ressurser til det spesialpedagogiske tilbudet. De har også klare retningslinjer for ansvarsfordeling og rutiner for å følge opp at spesialundervisningen gjennomføres som planlagt.

Disse skolene har rutiner for samarbeid mellom faglærer og spesialpedagog, og man vurderer elevenes måloppnåelse og læringsutbytte kontinuerlig. Slik kan justeringer og tilpasninger også gjennomføres når det trengs.

Elevene må møte forventninger

Unge funksjonshemmede mener at hovedutfordringen for å realisere et godt spesialpedagogisk tilbud er holdninger. Både Nordahl-utvalget og Barneombudet peker på dette i sine rapporter.

Elevene møter lave forventinger til deres læringspotensial, og tas ut av ordinær undervisning selv når tilrettelegging i klasserommet er mulig.

Det er en utbredt holdning i skolen om at spesialundervisning er vanskelig å drive med, noe som fører til parallelle løp som samsvarer lite med hva som foregår i klassen. Ofte ser man at det overfokuseres på å skape trygge og inkluderende rammer rundt elevene, og at det faglige glemmes. Altfor ofte fører dette til at elever som mottar spesialundervisning undervurderes, og som konsekvens ikke får fullverdig vitnemål. Dette er det motsatte av hva spesialundervisning skal oppnå.

En annen tilbakemelding fra skolene er at spesialpedagogene ofte står på siden av det langsiktige faglige samarbeidet i skolen. Faglærerne har gjerne etablerte kanaler for erfaringsutveksling og planlegging, mens spesialpedagogene hentes inn ved konkret behov. Som oftest jobber faglærer og spesialpedagog tett sammen rett etter at vedtak som spesialundervisning er fattet, og under utarbeidelse av IOP. Deretter mangler mange skoler rutiner for videre oppfølging.

Unge funksjonshemmede mener spesialpedagogene må involveres tettere i skolens langsiktige og generelle faglige samarbeid. Det er viktig at faglærer kan konsentrere seg om det faglige, men få hjelp av spesialpedagog til spesialisert individuell tilrettelegging. Vi trenger skoleledere som legger til rette for slikt samarbeid og kompetanseutveksling.

Elevene må prioriteres

Vi må også tørre å snakke om ressurser. Spesialundervisning krever nemlig ofte både ekstra menneskelige og økonomiske ressurser fra skolene. Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor det er slik utstrakt assistentbruk på skoler rundt om i landet.

Skal vi løfte kvaliteten på spesialundervisningen, må skolene få ressursene til dette. Det vil være et økende behov for personale med spesialpedagogisk kompetanse både i skolene og i et styrket PPT. Vi trenger et skikkelig statusløft for spesialpedagoger og spesialundervisningen!

Ny opplæringslov

Vi følger arbeidet med den nye opplæringsloven tett. Her kommer vi til å jobbe for lovendringer som vil styrke elevenes rettigheter og kravene til innholdet i undervisningen.

Vi krever at elevenes rett til spesialundervisning består, og at klageadgangen styrkes med påfølgende konsekvenser ved lovbrudd. Alle elever skal motta undervisning fra personale med godkjent pedagogisk utdanning, og elever skal ha en individuell rett til å medvirke i egen skolehverdag. Vi krever også at krav til innhold i sakkyndig vurdering inkluderes i ny §5.

Sammen vil dette styrke elevenes posisjon i et system som så altfor ofte svikter dem.