• Alle kommuner har plikt til å tilby BPA. Det står i helse- og omsorgstjenesteloven

• Rettigheten til BPA er beskrevet i pasient- og brukerrettighetsloven og i rundskriv I-9/2015.

• Det er kommunen du bor i som avgjør om du kan få BPA og hvem som er BPA-aktører i kommunen.

• Kommunene bestemmer selv hvordan organiseringen skal være, og kan:
  • Organisere BPA selv.
  • Kjøpe fra private.
  • Den som gis BPA, kan selv være arbeidsgiver.

• Dersom den som får BPA selv skal være arbeidsgiver, må det være basert på et ønske fra den det gjelder, og kommunen må vurdere at personen er egnet til det. Den som mottar BPA er da ansvarlig for å utlyse stillinger, intervjue kandidater, trene dem opp og lage turnus.

• Om kommunen organiserer BPA selv, er det de samme myndighetsføringene som gjelder, som om kommunen kjøper fra private. Det viktigste er at arbeidslederen får grundig opplæring i hvordan å styre egen, eller en nærstående, sin ordning. Det er mye som må med i denne opplæringen, og Helsedirektoratet har gitt ut en egen Opplæringshåndbok for BPA (IS-2313), som kan være til god hjelp. Det vil likevel være nødvendig å etablere, og gi opplæring i, praktiske rutiner i den daglige driften. Det må og være mulig for arbeidsleder å få veiledning, rådgivning og påfyll av kompetanse underveis.

• Dersom kommunen velger å kjøpe fra private, må det inngås kontrakt som sikrer tjenestekvaliteten, men det er viktig å være oppmerksom på at kommunen uansett er ansvarlig for at tjenestene som gis er forsvarlige. Litt over halvparten av norske kommuner kjøper BPA fra private.

Kilde: Uloba Independent Living AS