Generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Synne Lerhol, ser alvorlig i kamera. Foto.

Vi ser frem til å samarbeide videre for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser, skriver generalsekretær Synne Lerhol. Foto: Markus Søgård.

Ny strategiplan for likestilling av funksjonshemmede

– Strategien er et steg mot likestilling, men dessverre er det lite som minner om en helhetlig tankegang, skriver generalsekretær Synne Lerhol.

Publisert 19. desember 2018

Skrevet av Synne Lerhol

Regjeringen la i dag frem den nye helhetlige strategiplanen for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser, «Et samfunn for alle».

Vi har ønsket oss en plan som er kompromissløs i sin ambisjon om å oppnå likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelser innen 2030.

Med strategien legger regjeringen grunnlaget for videre arbeid med handlingsplaner i 2019, som vi ser frem til.

Samtidig er vi skuffet, fordi planen ikke er helhetlig og fordi rettighets- og likestillingstankegangen ikke kommer tydeligere frem i alle satsingsområdene i strategien.

Overser at diskriminering hindrer likestilling

I strategien gjentar regjeringen flere ganger at funksjonshemmede i økt grad er likestilt, og at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som vil bedre situasjonen ytterligere.

Som sivilsamfunnets skyggerapport til FN viser, har vi fortsatt en lang vei å gå før mennesker med funksjonsnedsettelser er likestilte borgere.

Det er uholdbart med en strategiplan som ikke omtaler diskriminering som en sentral barriere for likestilling.

Å referere til arbeidsgiveres holdninger, og «opplevd» diskriminering er ikke godt nok.

Mennesker med funksjonsnedsettelser opplever ikke bare ulike former for diskriminering. Det skjer. Dette kan være i skolen, arbeidslivet, helsevesenet, eller i det offentlige rom.

Hvordan skal denne strategien bidra til vår likestilling, når ikke beskrivelsen av vår virkelighet stemmer?

Ikke en helhetlig plan

Behovet for samhandling og koordinering på tvers av sektorer var utgangspunktet for å lage strategien. Selv om ambisjonen om økt samhandling mellom direktorater og alle nivåer i forvaltningen nevnes, er sektortankegangen med hele veien.

Her er det ingen refleksjoner rundt hvordan ulike komponenter som tilgang til assistanse, transport, og koordinering mellom helse/skole/arbeid innvirker på mennesker med funksjonsnedsettelser sine muligheter til deltakelse i samfunnet.

Det er også bekymringsfullt at det ikke opprettes en mekanisme som kan sørge for økt samhandling mellom de ulike sektordepartementene. For å lykkes i arbeidet er vi helt avhengige av at samtlige departement kjenner eierskap til planen, og ser hvordan beslutninger på deres felt påvirker handlingsrommet på et annet.

Hvilke konsekvenser har for eksempel endringer i byggeteknisk forskrift for funksjonshemmede? Hvordan kan vi få Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å samarbeide bedre med Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å utforme politikk som er god også for funksjonshemmede?

Det er slike utfordringer planen skulle levere løsninger på, og som vi savner i strategien.

God inkludering, men skuffet over at innspillene ikke er med

Sammen med andre organisasjoner har vi bidratt med innspill til strategien. Vi har også møtt flere av departementene til dialogmøter i høst.

Vi er fornøyde med involveringen underveis i prosessen, og særlig for muligheten til direkte kontakt med de ulike departementene.

Selv om vi er glade for å bli invitert med, er vi skuffet over at våre innspill i stor grad mangler fra den ferdige strategien.

Det er på tide å gjøre brukermedvirkning til mer enn et ord i festtaler.

Vi ser nå frem til arbeidet med handlingsplanene, hvor organisasjonene forventer at departementene legger både penger og politisk vilje på bordet for å realisere det de nå har forpliktet seg til – nemlig likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Likestilling er ikke dugnadsarbeid

Mennesker med funksjonsnedsettelser er borgere og rettighetsbærere.

All politikk er relevant for mennesker med funksjonsnedsettelser. Noen områder vil være særlig relevante, men det kan ikke understrekes nok; all politikk er funkispolitikk.

Til jul i år kunne vi fått en strategi med mål om full likestilling.

I stedet skjønner vi at vi fortsatt har en vei å gå før vi har samme forståelse av hva likestilling innebærer.

Vi kommer ikke til å gi oss. Likestilling er vår rett, og vi krever full deltakelse i samfunnet!

Les også: Ny IA-avtale dropper funksjonshemmede