Ny rapport om mobbing og hatprat i skolen lansert

I dag lanserte vi rapporten «Stå opp mot hatprat!» med fokus på mobbing og hatprat på skolen.

Publisert 2. april 2020

Skrevet av Isabel Kongsgaard

Rapporten er del av et toårig prosjekt, finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som skal øke kunnskap og bevissthet om hatprat og mobbing mot personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i skolen, og redusere forekomsten av hatprat og mobbing av denne gruppen.

Rapporten bygger på til sammen 15 intervjuer med unge personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom samt ansatte ved ungdoms- og videregående skoler. I tillegg ble det utarbeidet en spørreundersøkelse om unges erfaringer med skolemiljøet som er inkludert i rapporten.

– Utdanning er en kjernesak for Unge funksjonshemmede, og det er derfor viktig å sette søkelys på at mange elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom opplever utestenging, hets, vold og hatprat i skolen. Mobbing og hatprat kan få alvorlige konsekvenser for deres fremtidige muligheter både i videre utdanning og på arbeidsmarkedet. Denne rapporten er et viktig bidrag i Unge funksjonshemmedes arbeid mot diskriminering, sier generalsekretær Leif-Ove Hansen.

– Rapporten viser at det er nødvendig med bevisstgjøring og økt fokus på elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i arbeidet mot mobbing og hatprat. Det er positivt at skolene vi har intervjuet viser en vilje og motivasjon til å forbedre situasjonen, men det trengs konkrete tiltak fra myndighetene og skoler slik at unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom får samme utbytte av skolen som andre elever. Det er på tide at mobbing og hatprat mot denne gruppen tas på alvor og anerkjennes, sier prosjektleder Maren Hagen Fuglesang.

Rapporten viser blant annet at:

  • Unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom møter fordommer og opplever ubehagelige hendelser, som mobbing og hatprat, på skolen relativt ofte på grunn av funksjonsnedsettelsen sin. Slike opplevelser kan få negative konsekvenser.
  • Flere unge opplever å ikke bli inkludert i den ordinære undervisningen, eller at skolen ikke tilrettelegger slik at de kan delta på turer og andre aktiviteter. De føler seg ekskludert og at det blir vanskelig å ta del i fellesskapet og det sosiale på skolen.
  • Flere av skolene gir uttrykk for at det er mer utfordrende å få til inkludering og tilrettelegging når funksjonsnedsettelsen er usynlig enn når den er synlig. Flere av de unge opplever at det er mer kunnskap og større forståelse for synlige funksjonsnedsettelser enn usynlige.
  • Bruk av skjellsord og utsagn knyttet til funksjonsnedsettelser eller diagnoser brukes mot elever både med og uten funksjonsnedsettelser. Ved å bruke slike utsagn og ord praktiserer mange hatprat og bidrar til å reprodusere og normalisere negative holdninger og stereotypier om personer med funksjonsnedsettelser, ofte uten å være klar over det selv.

Unge funksjonshemmede har flere anbefalinger på bakgrunn av rapporten:

  1. 1. Kunnskap om de særskilte formene for mobbing og hatprat elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom møter i skolen bør inn i lærerutdanningen, slik at lærere blir forberedt på å forebygge og håndtere krenkelser. Det er viktig å bryte ned barrierer og fordommer denne elevgruppen møter på i skolen for å skape et inkluderende skolemiljø.
  2. Eksisterende tiltak mot mobbing og hatprat i skolen må i større grad inkludere elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Kunnskap og bevisstgjøring om personer med funksjonsnedsettelser og hvilke rettigheter de har bør tydeligere inn i læreplanene.
  3. Alle elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer bør inkluderes i det ordinære klassemiljøet på lik linje med andre elever.
  4. Alle skoler burde ha et eget elevombud med særskilt ansvar for det psykososiale miljøet.
  5. Det bør iverksettes mer forskning på mobbing og hatprat mot elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, samt hvordan det kan forebygges og håndteres.
  6. Hatprat og mobbing mot elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom må anerkjennes og tas tak i ved alle skoler i Norge. Hatprat må settes på agendaen!

 

Trykk her for å lese mer om rapporten og laste den ned.