Styreleder Camilla Lyngen ser alvorlig i kamera. Foto.

– Vi kan ikke feire likestillingen før kvinner med funksjonsnedsettelser har mulighet til å delta i samfunnet, skriver styreleder Camilla Lyngen. Foto: Markus Søgård

Vi mener: Ungdomshelse i statsbudsjettet

Vi hadde høye forhåpninger om et statsbudsjett som løfter ungdomshelse, men finner få konkrete tiltak i årets budsjett.

Publisert 13. oktober 2016

Skrevet av Tora Hope

Unge funksjonshemmede har lenge jobbet for en nasjonal ungdomshelsestrategi, og hadde høye forhåpninger til lanseringen tidligere i år.

Dessverre ser vi ikke store tegn til at regjeringen følger opp med konkrete tiltak for å bedre ungdoms helsetjeneste i statsbudsjettet.

Her er våre merknader om ungdomshelse i statsbudsjettet.

Ungdomshelsestrategien

Ungdomshelsestrategien nevnes i liten grad i budsjettet. I den grad strategien nevnes er fokuset primært på psykisk helse, rus og folkehelse. Regjeringen satser dermed ikke på konkrete tiltak for de unge som bruker helsetjenestene mest, nemlig unge med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom. Unge funksjonshemmede mener statsbudsjettet må avsette midler til en betydelig større satsning på ungdomshelse, med midler for å sikre tilpassede habiliterings- og rehabiliteringstilbud, og midler for å øke kompetansen om ungdomshelse blant helsepersonell.

– Vi savner tiltak rettet mot de som bruker helsetjenestene mest, nemlig unge med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer. Et viktig første steg er å samle og styrke kompetansen på ungdom i Helse-Norge. Dette er ikke det mest kostnadskrevende, men det er et svært viktig steg i å følge opp ungdomshelsestrategien, sier styreleder i Unge funksjonshemmede Camilla Lyngen.

Les mer: – Bare ett eksempel på at ungdomshelse ikke er prioritert (Avisa Nordland)

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Regjeringens opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering skisserer sentrale utfordringer på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet. Vi er fornøyd med at regjeringen fokuserer på brukermedvirkning.

Likevel savner vi større omtale av ungdom i planen. Mange unge får ikke det rehabiliteringstilbudet de skal og bør ha etter fylte 18 år. Barrierer er blant annet endring eller bortfall av gode tilbud som følge av at prosjektfinansiering opphører, manglende skoletilbud ved rehabiliteringsinstitusjonen, eller vanskeligheter med å få nødvendig assistanse.

Barn og unge må sikres et likeverdig habiliterings- og rehabiliteringstilbud som andre grupper og tilrettelagt informasjon om hvilke tilbud som finnes, uavhengig av hvilken kommune eller helseregion de bor i.  Vi mener derfor ungdom bør prioriteres i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Regjeringen bør utarbeide en samlet oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet til barn og unge for å bedre beslutningsgrunnlaget for et helthetlig tilbud for gruppen.

Diagnoselisten for fysioterapi

Unge funksjonshemmede er svært kritiske til regjeringens forslag om å avvikle diagnoselisten.

Dagens ordning sikrer store kronikergrupper nødvendig behandling for å mestre hverdag, skole og
 arbeid. Disse gruppene har i utgangspunktet blitt medisinsk vurdert til å ha et varig og omfattende behov for fysioterapi for å forebygge forverringer og opprettholde funksjonsnivå. Mange kronikere har trangt økonomisk spillerom, og i mange tilfeller, store utgifter til helsetjenester og medisiner. Dette gjelder særlig ungdom og unge voksne som i tillegg er i en ekstra sårbar økonomisk fase i overgang til studier og arbeidsliv.

En avvikling av diagnoselisten kan føre til at kronikere som er avhengig av fysioterapi for å opprettholde daglig funksjon og livskvalitet, får økte utgifter og ikke tar seg råd til nødvendige behandlinger.

Unge funksjonshemmede er også sterkt kritiske til at innsparingene fra avviklingen av diagnoselisten skal finansiere opptrappingsplanen for rehabilitering. Her gir regjeringen med den ene hånden, og tar med den andre. Det argumenteres paradoksalt nok med at man frykter overforbruk av fysioterapitjenester hos denne gruppen, samtidig som man åpner for å kunne oppsøke fysiobehandling uten henvisning fra lege. Regjeringen må utarbeide et tilbud som ikke går utover gruppene som i dag har stor nytte av ordningen med diagnoselisten for fysioterapi.

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

Vi setter stor pris på regjeringens jevne økning i midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom i sin periode. Likevel er det fortsatt stort behov for midler til tjenestene for å nå bemanningsnormene fra Helsedirektoratet.

En undersøkelse i regi av tidsskriftet Sykepleien viste at under halvparten av beløpet som ble bevilget i 2014 faktisk gikk til flere helsesøsterårsverk. En rekke kommuner reduserte i 2014 tilbudet eller videreførte det på samme nivå som i 2013, til tross for at rammetilskuddet ble styrket med 180 mill. kroner til formålet.

Dette viser at det ikke er nok å kun øke de frie midlene til kommunene. I budsjettforliket ble det bevilget ytterligere 100 mill. kroner i øremerkede midler til skolehelsetjenesten. Vi er glade for at dette foreslås videreført, men vi mener det øremerkede tilskuddet til skolehelsetjenesten og helsestasjonene må økes for å kunne oppfylle bemanningsnormen i tjenesten.

 

Kutt i støtten til Klara Klok

I forslaget til nytt statsbudsjett foreslås det å kutte støtten til Klara Klok som driftes av Nordland fylkeskommune. Klara Klok er et lett tilgjengelig tilbud med god utfyllende informasjon til ungdom og unge voksne. Fra lansering av tilbudet i 2000 til nå, ser vi også at stadig flere ungdommer og unge voksne bruker tjenesten. Dette viser at tjenesten når målgruppen. Tjenesten tar for seg temaer som identitet, følelser, seksualitet, rus, kropp og helse. Tjenesten er anonym, lett tilgjengelig og godt kjent blant ungdom.

Mange ungdommer møter stengte dører når de ønsker å besøke helsesøster for å snakke om noe vanskelig eller når de lurer på ting om egen kropp, relasjoner, press, kjønnsorientering eller andre personlige spørsmål mange unge kan sitte inne med. Selv om tilbudet med skolehelsetjenesten fortsatt ikke er tilstrekkelig, er Klara Klok et tilbud som alltid er der for ungdom. Unge funksjonshemmede mener derfor at Klara Klok er et unikt tilbud for ungdom, og vi mener at tilbudet ikke kan ikke kuttes før et nytt tilbud er på plass og vi vet at det tilbudet fungerer som en erstatter for Klara Klok.

Veien videre

Unge funksjonshemmede vil de neste dagene lese budsjettpostene grundig, og delta på komitehøringene i ukene som kommer. Alle våre innspill publiseres på våre nettsider fortløpende.

Følg denne linken for å lese hele Unge funksjonshemmedes høringsnotat til Helse- og omsorgskomiteen.