Generalsekretær Synne Lerhol ser alvorlig i kamera. Foto.

– Vi ser frem til å samarbeide videre for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser, skriver generalsekretær Synne Lerhol. Foto: Markus Søgård.

Vi mener: Arbeidsliv og utdanning i statsbudsjettet

Regjeringen legger fram et rekordstort budsjett for 2017, og Unge funksjonshemmede er skuffet over at vår målgruppe ikke får være med på festen.

Publisert 11. november 2016

Skrevet av Unge funksjonshemmede

2017 kunne blitt året da unge med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer fikk et helt nødvendig løft mot full likestilling i samfunnet. I stedet legger regjeringen fram et budsjett som ikke prioriterer ungdom.

Her er noen av våre merknader om arbeidsliv og utdanning i statsbudsjettet.

Arbeidsliv

Ungdomsinnsats erstatter garantiordninger for unge ledige

Regjeringens mål er et velfungerende arbeidsmarked som bidrar til lav arbeidsledighet og høy sysselsetting og et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv med plass til alle. Det må gjøres en rekke endringer for at dette statsbudsjettet skal være med å skape et arbeidsliv med plass til alle.

Her kan du lese vårt høringssnotat om statsbudsjettet til Arbeids- og sosialkomiteen.

I statsbudsjettet legger regjeringen frem den varslede ungdomsinnsatsen som skal erstatte dagens tre garantiordninger for unge ledige. Det er satt av 30 mill. kroner for å forhindre at unge blir gående passive, og målet er å motivere til jobbsøking, gi økt jobbsøkerkompetanse og raskt få ledige unge over i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet.

Vi mener at ordningen må tilføres mer midler for at det skal være en satsning som får effekt.

Målene med ungdomsinnsatsen må i større grad tilpasses unge med nedsatt arbeidsevne. Innsatsen må i tillegg gjøres nasjonal slik at ingen opplever å miste rettigheter gjennom garantiordningene uten å dekkes av den nye innsatsen. Det må også gjøres en bedre balansering mellom unge ledige og unge ledige med nedsatt arbeidsevne.

– Innsatsen treffer ikke unge med størst behov for oppfølging. Vi frykter at eksisterende ordninger fjernes uten at unge får et nytt, fullverdig tilbud. Regjeringens innsats bommer på de som har størst behov for oppfølging, sier generalsekretær Synne Lerhol.

Fredag 7. oktober var det høring i Arbeids- og sosialkomiteen om den nye NAV-meldingen «NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet». Regjeringen foreslår å forenkle garantiordningene for unge, som i dag i for stor grad vektlegger kvantitet over kvalitet.

– Dagens ordning fungerer ikke optimalt, men regjeringens satsning er en dårlig erstatning. Forenklingen kan bety dårligere oppfølgning og nedprioritering av unge med nedsatt arbeidsevne, sier Lerhol.

Les hva vi mener om endringene som er foreslått i NAV her.

Senker aldersgrensen for utdanning som arbeidsmarkestiltak

Unge funksjonshemmede er glade for at regjeringen senker aldersgrensen for utdanning som arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne fra 26 til 22 år.

Uførereformen

Uførereformen har gjort det enklere å kombinere trygd med arbeid, men foreløpig mangler de konkrete tiltakene for å rekruttere flere arbeidsgivere og skape flere tilrettelagte stillinger for denne gruppen innenfor det ordinære arbeidslivet, ikke minst i offentlig sektor.

Både staten og enkelte kommuner har opprettet trainee-ordninger. Det er en start, men ikke nok, og alle kommuner bør sikres ressurser til å opprette og utvide denne typen tilbud.

Tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne

Antall personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år har økt de siste årene, men antallet tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne blir ikke økt fra 2016 til 2017. I 2017 legges det opp til 1000 nye tiltaksplasser for ledige, men ingen nye plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Vi er glade for at ungdom, sammen med innvandrere fra land utenfor EØS-området prioriteres for tiltak i 2017, men tallet tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne må uansett økes.

Målgruppa for jobbstrategien bør utvides til å gjelde uføre med restarbeidsevne. Siden målgruppen blir større, bør det også komme til friske midler.

Grunn- og hjelpestønad

Unge funksjonshemmede reagerer på at grunn- og hjelpestønaden ikke blir økt i takt med den forventede prisveksten. Dette betyr at de som har behov for det i mindre grad får dekket sine ekstrautgifter, som transport, drift av tekniske hjelpemidler, pleie og tilsyn som er oppstått på grunn av sykdom, skade eller medfødte feil eller misdannelser (lyte).

Utdanning

Retten til  videregående skole i helseinstitusjon

Statsbudsjettet bevilger ikke midler til at fylkeskommunene kan oppfylle retten til videregående skole i helseinstitusjon. Unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer må få samme mulighet som andre til å fullføre videregående skole. Vi mener skoleeiere må gi alle ungdommer tilbud om undervisning under opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon, og må sikres ressurser til dette. I dag praktiseres retten ulikt, og det er til dels mangel på kunnskap i fylkene om plikten til å gi videregående opplæring i helseinstitusjoner.

Regjeringen bør foreslå en ordning som sikrer at fylkeskommunen får refundert kostnader knyttet til videregående opplæring også i ordinære sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner.

Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov

Denne posten får noe mer midler enn i fjor, men tilskuddet blir avkortet dersom samlet timetall for alle søkerne overskrider budsjettet for ordningen. Vi er kritiske til en ordning som vil være uforutsigbar for lærebedrifter, som ikke vil være sikre på hvor mye de kan få i tilskudd.

Vi mener regjeringen bør endre ordningen fra 2017, slik at bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, fullt ut får dekket sine ekstrakostnader. I tillegg bør bevilgningen økes i tråd med økningen i tallet på søknader, slik at flere unge med tilretteleggingsbehov får læreplass, og bedriftene får redusert sine kostnader.

Tilskudd til studieforbund

Vi er kritiske til at tilskuddene til studieforbund er samme sum som i fjor. Det vil si at studieforbundene, som blant andre Studieforbundet Funkis, i realiteten får mindre midler enn før.

Gebyr på lydbøker

Kunnskapsdepartementet foreslår å redusere gebyr på lydbøker, slik at de bare dekker formidlingskostnader. Vi er positive til en reduksjon av gebyret. Samtidig mener vi gebyret bør reduseres ytterligere, med sikte på avvikling, for å motvirke det alvorlige underforbruket av lydbøker i skolen.

Stipend til personer med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemning

Personer med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemning har rett på stipend, som kommer i tillegg til basisstøtten. Stipendet blir, som alle de andre støttesatsene i Lånekassen, foreslått justert i samsvar med ventet årlig prisvekst.