Generalsekretær Synne Lerhol ser alvorlig i kamera. Foto.

Generalsekretær i Unge funksjonshemmede Synne Lerhol er kritisk til at ekspertutvalget som har vurdert spesialundervisningen, forslår å fjerne retten til spesialundervisning. Foto: Markus Søgård.

Med blind tillit og sparebriller på, skal elendig spesialundervisning bestå

DEBATT: Å forsvare retten til spesialundervisning er ikke å hegne om byråkrati og laugsinteresser, men å tenke på elevens beste.

Publisert 27. april 2018

Skrevet av Synne Lerhol

En kortversjon av denne kronikken ble først trykket i Dagens Næringsliv 27.04.2018. 

Les debattinnlegget  «Med blind tillit og sparebriller på» i DN+.

Spesialundervisningen i norsk skole er for dårlig. Ekspertutvalget som nylig leverte sin rapport om tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole beskriver en skole som svikter sine elever.

Ufaglærte assistenter, vaffelsteking i skoletiden og sosial ekskludering fra klassen er tilbudet vi i dag har til en rekke elever med særskilte behov.

Når løsningsforslagene nå er lagt frem, har det ikke vært plass til unges egen stemme. Og det merkes.

Overlater elevene til seg selv

Når Unge funksjonshemmede, Barneombudet og en rekke bruker- og pasientorganisasjoner advarer mot å fjerne rettigheten til spesialundervisning er det ikke fordi vi har skylapper på.

Vi gjør det heller ikke for å hegne om byråkrati og laugsinteresser, slik Dagens Næringslivs kommentator Eva Grinde hevder (DN 13. april «Barneombud med skylapper på»). Vi gjør det fordi forslaget innebærer en reell og alvorlig svekking av elevenes rettigheter.

Elevene kan ikke overlates til skoler og kommuner  med presset økonomi og manglende ressurser, uten klageadgang og en uavhengig PP-tjeneste i ryggen. Vi ser allerede hvor krevende det er å få kommuner til å bevilge nok penger til å følge opp sakkyndige vurderinger om spesialundervisning.

– Med forslaget sikter utvalget seg inn på feil sted, lader magasinene og bommer på elevens beste.

– Generalsekretær Synne Lerhol

Angriper rettigheten til elevene

Ekspertutvalget mener den lovfestede rettigheten til spesialundervisning er problemet. De hevder rettigheten binder opp spesialpedagogiske ressurser i skrivebordsarbeid, mens skolene må klare seg med ufaglærte assistenter for å følge opp vedtakene i praksis.

Derfor foreslår de å fjerne retten til spesialundervisning. Utvalget vil flytte 1300 årsverk fra PP-tjenesten til skolene og 300 årsverk fra Statped til fylkeskommuner og regioner.

Slik skal spesialpedagogene ut av kontorene og inn i skolene, og elevene skal få direkte nytte av kompetansen.

Med forslaget sikter utvalget seg inn på feil sted, lader magasinene og bommer på elevens beste.

Naiv tillit til skolene

For det første overser utvalget at sakkyndige vurderinger har en viktig funksjon i å gi eleven et faglig fundert tilbud. En slik vurdering beskriver elevens faglige og sosiale funksjon, vurderer behov, eventuelle bemanningsbehov, læringsmål og forslag til metoder. En sakkyndig vurdering er god å ha når man skal utarbeide individuelle oppfølgingsplaner. Dokumentet er også viktig når foreldre og elev skal fremme krav, ønsker eller klager overfor skolen. En sakkyndig vurdering er altså ikke unyttig bruk av spesialpedagogiske ressurser.

For det andre: Hvordan i alle dager kan utvalget ha tillit til at skolene vil prioritere dette arbeidet, når de i dag ikke klarer å utføre spesialundervisningen i praksis?

For det tredje innebærer forslaget å svekke klageadgangen til elever som har vedtak om spesialundervisning. Med hjemmel i loven, kan elever og foreldre i dag klage til instanser utenfor skolen, når de opplever å ikke få et likeverdig tilbud. Og er det noe ekspertutvalgets rapport understreker, så er det nettopp hvor mange som har grunn til å klage. Svekkes klageadgangen, svekkes også skolens insentiver for å forbedre tilbudet.

For det fjerde innebærer forslaget å gjøre PP-tjenesten til en del av skolen. I dag er dette en uavhengig enhet, som skal gjøre faglige vurderinger uten hensyn til skolens budsjett og prioriteringer. På mange skoler i Norge er forholdene svært små, noe som kan være til hinder for reell klagebehandling og uavhengige vurderinger. I tillegg kan en spørre seg hvor alle spesialpedagogene skal komme fra. I Norge har vi 2848 grunnskoler. Det vil ikke være mulig å opprette en fungerende pedagogisk støttetjeneste ved hver skole.

Av med sparebrillene

En annen måte å beskrive dagens situasjon på, er at det ikke er rettigheten til spesialundervisning som er problemet. Problemet er at skolene ikke oppfyller rettigheten i praksis.

Det handler om enkelte svakheter i systemet, slik utvalget påpeker. Men i tillegg handler det om prioriteringer og økonomiske rammer. Skoler og kommuner har for lite menneskelige og økonomiske ressurser til å følge opp elever med særskilte behov.

Når harde prioriteringer gjøres i budsjettene til kommuner og skoler, blir elever med særskilte behov en salderingspost. Å fjerne rettigheten til spesialundervisning, er å legge spesialundervisning lagelig til for ytterligere kutt.

– Vi mener fokuset bør være å heve kvaliteten på innholdet i spesialundervisningen, fremfor å fjerne en viktig rettighet.

– Generalsekretær Synne Lerhol

God spesialundervisning virker

Utvalget mener at det ikke er nødvendig med en egen rett til spesialundervisning. De mener at spesialpedagogiske behov er ivaretatt i opplæringsloven, der barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring og videregående opplæring.

Situasjonen for elever med særskilte behov er i dag alvorlig. Vi trenger å gjøre store forbedringer i kvaliteten på spesialundervisningen, men retten til spesialundervisning er ikke til hinder for dette. Tvert imot er denne rettigheten nødvendig for at elever med særskilte behov skal bli prioritert i skoler med presset økonomi.

Vi mener fokuset bør være å heve kvaliteten på innholdet i spesialundervisningen, fremfor å fjerne en viktig rettighet.

Ekspertutvalget har flere gode forslag, som vil styrke spesialundervisningen, som å sikre lærere økt kompetanse, og at elever med behov for særskilt tilrettelegging skal ha rett til lærere med godkjent pedagogisk utdannelse.

Hvorfor er det en motsetning mellom å gjennomføre de gode tiltakene utvalget foreslår, og samtidig beholde retten til spesialundervisning?