Stortinget med mørke skyer i bakgrunnen.

Ingen økt bevilgning til aktivitetshjelpemidler vil gå hardt utover unge med behov for og ønske om å drive med fysisk aktivitet.

Manglende satsning på barne- og ungdomsorganisasjoner og funksjonshemmedes organisasjoner

I regjeringens forslag til statsbudsjett ser man blant annet at bevilgningen til aktivitetshjelpemidler ikke økes, og at grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene og funksjonshemmedes organisasjoner er uendret.

Publisert 6. oktober 2022

Skrevet av Trude Telle

– Det mest positive med årets budsjett er at det ikke er noen drastiske kutt på områder som rammer unge med funksjonsnedsettelser. Samtidig er det heller ingen større satsninger som bidrar til økt likestilling og deltakelse og bedre levekår for våre grupper, så totalt sett er det et skuffende budsjett for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, uttaler generalsekretær Ingvild Østli.

 

Deltakelse og levekår

Grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene står på stedet hvil (ref. LNU). Det samme gjelder tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner. Det er ingen friske midler i disse pottene, og organisasjoner for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har ikke vilkårene de trenger for å drive både med medlemsorienterte aktiviteter eller demokratisk deltakelse og deltakelse i politiske prosesser.

Bevilgningen til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år er ikke økt, og det foreslås en total bevilgning på 56 millioner kroner i 2023. Dette vil gå svært hardt utover unge som har behov for, og ønske om, å drive med fysisk aktivitet. Mangel på økt bevilgning vil resultere i at svært få vil få de hjelpemidlene man har behov for for å kunne drive med fysisk aktivitet, noe som igjen vil påvirke den psykiske og fysiske helsa til personer med behov for aktivitetshjelpemidler.

– Vi er skuffet over regjeringens manglende prioritering av unge. Unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har allerede blitt rammet hardt av koronapandemien, og regjeringens manglende prioriteringer på barn og unge er ikke med på å hjelpe organisasjonene i å håndtere etterdønningene av pandemien, uttaler Østli.

Videre foreslår regjeringen å igangsette arbeidet med å utvikle en strategi for hva kulturfrivilligheten består i, og hva som kan gjøres for å hindre barrierer for aktivitet og deltakelse. Samtidig foreslås det ingen friske midler i budsjettet til å allerede nå jobbe for økt inkludering på kultur- og fritidsfeltet. Unge funksjonshemmede opplever at vårt prosjekt Barrierefri fritid ikke videreføres over statsbudsjettet.

– Det er svært synd at Barrierefri fritid ikke videreføres over statsbudsjettet. Prosjektet er nå i en aktiv fase med stor etterspørsel fra organisasjoner, lag og foreninger om hvilke tiltak de kan iverksette for å bidra til økt deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter. Samtidig håper vi at tilskuddsordningene bidrar til at både vi og våre medlemsorganisasjoner får en reell mulighet til å motta nødvendig støtte til prosjekter og annet arbeid som kan bidra til inkludering av unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer på alle arenaer, fortsetter Østli.

 

Utdanning

I budsjettforslaget står det ingen ting om Veikart universelt utformet nærskole, eller en videre plan for å sikre universell utforming av landets grunnskoler.

– Det er skuffende å se at regjeringen ikke satser på utdanning for alle, uttaler Østli. – Utdanning er den viktigste inngangsporten til arbeidslivet, og alle landets barn og unge må ha like forutsetninger for en god utdannelse i nærmiljøet sammen med sine venner og jevnaldrende.

 

Arbeid

Regjeringen foreslår å bevilge 900 millioner til unge. Av disse er 220 millioner fordelt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 175 millioner er avsatt til å følge opp regjeringens nye ungdomsgaranti. Ungdomsgarantien skal blant annet sikre at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Videre foreslås det 330 millioner fordelt over Kunnskapsdepartementet til blant annet fagbrev på jobb, økt borteboerstipend, og ulike tiltak for at flere skal fullføre utdanning.

 

Helse

Av regjeringens 900 millioner til unge foreslås det å fordele 300 millioner til Helse- og omsorgsdepartementet. Av disse midlene foreslås 150 millioner til lavterskeltilbud i kommunene, samt 150 millioner til spesialisthelsetjenesten. 45 millioner er øremerket tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Vi er fornøyde med at regjeringen delvis prioriterer unges psykiske helse. Samtidig som vi gjerne skulle sett en sterkere prioritering og flere friske midler inn i satsningen, uttaler Østli.

Det foreslås en økning i egenandelstaket til 3 040 kroner, som tilsvarer en økning på 119 kroner fra 2022. I tillegg foreslås det at den prosentvise egenandelen økes til 50% for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept.

– Dette er en negativ utvikling som ikke tar hensyn til unges livssituasjon. Unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har gjerne flere egenandeler og enkeltkostnader enn andre unge. I tillegg har en del lav sosioøkonomisk status, som gjør at slike økninger i egenandeler har mye større innvirkning på den enkeltes økonomi enn blant befolkningen generelt, avslutter Østli.

 

Saken oppdateres fortløpende.