Kvinne ser i kamera. Foto.

– Det er svært viktig at pasienter blir møtt med respekt og forståelse i møte med helsevesenet, sier styremedlem Marion Alver.

– Hvor du bor skal ikke avgjøre hvilket tilbud du får

God brukermedvirkning i helsevesenet og like rettigheter uansett hvor du bor er hjertesakene til styremedlem Marion Alver.

Publisert 29. juni 2018

Skrevet av Unge funksjonshemmede

Navn: Marion Alver

Alder: 33 år

Verv: Styremedlem

Representerer: NORILCOs ungdom

Du kan følge Marion og de andre styremedlemmene på Instagram!

Hvem er du?

Jeg heter Marion, er 33 år gammel og kommer fra Bergen. Jeg vil beskrive meg selv som en engasjert person med godt humør. Jeg er rullestolbruker. Til daglig jobber jeg i helsevesenet i en 80 prosent stilling, samt at jeg er og har vært engasjert i flere frivillige organisasjoner i mange år: Både NORILCOs Ungdom og Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen sitt fylkeslag i Hordaland og Sogn og Fjordane for å nevne noe. I fjor høst fikk jeg dette spennende vervet som styremedlem i Unge funksjonshemmede.

Hvorfor har du engasjert deg i Unge funksjonshemmedes styre?

Jeg har kjent til organisasjonen i mange år og hatt inntrykk av at det gjøres mye godt arbeid her. Etter mange år med engasjement på fylkesnivå, tenkte jeg at det kunne være spennende og lærerikt å engasjere seg i Unge funksjonshemmede, som forhåpentligvis kanskje har litt større påvirkningskraft.

Mine hjertesaker er:

  • Brukermedvirkning i helsevesenet: Det er svært viktig at pasienter blir møtt med respekt og forståelse i møte med helsevesenet. Særlig kronikere kan veldig mye om egen sykdom og trenger å være delaktig når det skal tas avgjørelser om egen helse. Overgang fra barn/ungdom og til voksenlivet kan være spesielt utfordrende for funksjonshemmede og pasienter med kroniske sykdommer, og dette bør ivaretas på en bedre måte i årene som kommer. Man blir ikke frisk på 18-årsdagen. Jeg har personlig stort sett bare positive opplevelser i møte med helsevesenet.
  • Forskjellsbehandling ut i fra bosted: Jeg synes det er svært viktig at funksjonshemmede og kronisk syke skal ha de samme rettighetene uavhengig av hvor man bor i Norge. Jeg tenker for eksempel på tildeling av hjelpemidler og rettigheten til brukerstyrt personlig assistanse, men eksemplene er mange. Det skal være behovet man har, og ikke kommunenes økonomi, som avgjør om man får en tjeneste.

Hva er den viktigste saken for at unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom skal bli likestilt i samfunnet?

Økt innsats og fokus på et universelt utformet samfunn er enormt viktig for at alle borgere skal bli likestilt i samfunnet.

Hva får du ut av å være frivillig?

Jeg lærer veldig mye av å være frivillig. Jeg føler og håper at jeg utretter noe positivt for andre personer og grupper ved å engasjere meg.

Hva er spesielt med å være med og lede en paraplyorganisasjon?

Det er veldig spesielt å være styremedlem i en organisasjon som representerer så enormt mange mennesker med ulike utfordringer. Jeg må tenke på en annen måte enn jeg er vant til fra tidligere organisasjonsarbeid. Dette er både utfordrende og spennende!

Bli kjent med Unge funksjonshemmedes styre: