Ingen økt bevilgning til aktivitetshjelpemidler vil gå hardt utover unge med behov for og ønske om å drive med fysisk aktivitet.
Hva skjer med inkorporering av CRPD?
I går ble et representantforslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) behandlet i Stortinget. For Unge funksjonshemmede er det ingen overraskelse at forslaget nok en gang ble nedstemt.
– Vi er selvfølgelig utelukkende enige med forslagsstillerne om at CRPD må inkorporeres i menneskerettsloven. Samtidig har vi forståelse for at departementet må gjennomføre noen juridiske og administrative prosesser før inkorporering. Slik vi har forstått det kommer vi ikke utenom disse prosessene, og utfallet av representantforslaget var derfor ikke overraskende. Vi er fornøyde med at regjeringen nå har fått på plass ekspertutvalget som skal utrede hvordan CRPD skal innlemmes i norsk lov, sier generalsekretær Ingvild Østli.
Ekspertutvalget skal utrede hvordan, ikke om, CPRD skal inkorporeres i norsk lov, der inkorporering i menneskerettsloven skal vurderes særskilt. Dette er et viktig og avgjørende steg i prosessen for inkorporering. Ekspertgruppen består av tre jurister, og de skal levere utredningen innen utgangen av 2023. Utredningen skal da være i et slik format at den kan sendes på høring uten ytterligere utredning av departementet. Utvalget skal blant annet innhente innspill fra organisasjonene som representerer personer med funksjonsnedsettelser.
– Unge funksjonshemmede har vært, og kommer til å være tydelige på at en inkorporering i menneskerettsloven er det eneste alternativet fra vår side. Kun ved inkorporering i menneskerettsloven vil funksjonshemmedes menneskerettigheter likestilles med alle andres menneskerettigheter. Selv om vi gjerne skulle sett et annet utfall i dag har vi ikke mistet troen på en inkorporering i menneskerettsloven, og vi skal følge prosessen tett videre, sier Østli.