Hurdalsplattformen skal styrke funksjonshemmedes rettigheter

Onsdag 13. oktober la den påtroppende regjeringen med Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum i spissen frem en ny regjeringsplattform. Kontrasten mellom den og forslag til statsbudsjettet for 2022 lagt frem av den avtroppende Solberg regjeringen er stor.  

Det viktigste punktet i den nye regjeringsplattformen er forpliktelsen om å inkorporere FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i norsk lov. Det har tidligere blitt nedstemt tre ganger i Stortinget, men har nå en større sjanse til å lykkes med støtte fra de rødgrønne partiene. 

– Vi har gått fra å være middels fornøyd med forslaget til statsbudsjettet for 2022 til å se den nye Hurdalsplattformen som den første reelle muligheten til å oppnå full likestilling og deltagelse for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i Norge. Får den nye regjeringen dette i mål vil det være historisk for våre medlemsorganisasjoner, sier generalsekretær Ingvild Østli. 

 

Likestilling kan endelig starte i skolen 

For mange unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom starter forskjellsbehandlingen allerede i tidlig skolealder. Flere kan ikke gå på nærskolen sin fordi den mangler universell utforming og mister da kontakt med venner og nærmiljøet sitt. Enkelte elever blir også tatt ut av ordinær undervisning og mange opplever at de ikke blir stilt forventninger til slik at de kan prestere bedre. Dette bidrar til å skape utenforskap og har alvorlige konsekvenser: hele 64 prosent av elever med fysiske funksjonsnedsettelser fullfører ikke skolen.  

Hurdalsplattformen våger å gjøre noe Solberg-regjeringen har unngått; nemlig å forplikte seg til 2030 som datoen for å sikre at alle nærskoler i Norge er universelt utformet. Nå skal den nye regjeringen gjeninnføre en rentekompensasjon for skolebygg og svømmeanlegg. 

– Det var leit å se at veikart for universell utforming av skoler ikke ble nevnt i forslaget til statsbudsjettet. Vi vet dette kan bidra til høyere skoleprestasjoner og mestringsfølelse for unge funksjonshemmede samtidig som det er gunstig for elevbefolkningen generelt og andre som besøker skolen. Universell utforming er nøkkelen til et mer inkluderende samfunn, sier Østli videre. 

 

Unge på AAP kan senke skuldrene 

En av sakene Unge funksjonshemmede har kjempet for de siste årene er å reversere innstrammingen av ordningen for arbeidsavklaringspenger (AAP) som ble redusert fra fire år til tre år. Nå er intensjonen at de som mottar AAP får en forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra NAV eller helsevesenet. Dette vil føre til at mange unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, spesielt de som er usynlige, kan senke skuldrene. 

Regjeringen planlegger også å innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av AAP og uføretrygd, slik at de som kan jobbe noe, får en jobbgaranti. Dette vil gjøre det mulig for dem å kombinere trygd og arbeid. NAV får ansvar for ordningen, mens det er kommunene som må gjennomføre tiltaket. 

– Unge som mottar AAP eller uføretrygd opplever å bli stigmatisert av samfunnet. Mange tror de er late fordi de ikke jobber. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Flere i vår målgruppe ønsker å arbeide og bidra til samfunnet. Det er derfor gledelig at denne gruppen blir satset på mer, men samtidig må man ta hensyn til at noen rett og slett er for syke til å jobbe, kommenter Østli. 

Hurdalsplattformen ønsker også at offentlige arbeidsgivere forplikter seg til å ansette flere med funksjonsnedsettelser. Dette er noe staten ikke har klart å oppfylle gjennom sitt Traineeprogram, som er en del av regjerningens Inkluderingsdugnad.  

– Unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom faller ofte bak i utdanningsløpet. Inkluderingsdugnaden har primært vært rettet mot funksjonshemmede med høyere utdanning, noe som ekskluderer en stor gruppe. Mange av de sitter på mye kunnskap og har verdifull erfaring som også kan være relevant i jobben, sier Østli. 

 

Se vår oversikt på hovedpunktene fra Hurdalsplattformen her.