Høringsnotater til statsbudsjettet 2021

Helse- og omsorgskomiteen

Oppfølging av nasjonal strategi for ungdomshelse

• Unge funksjonshemmede har lenge jobbet for en ungdomsvennlig helsetjeneste, noe som skulle ivaretas ved ungdomshelsestrategien som kom i 2016. Strategier måfølges opp med handling. Dessverre ser vi heller ikke i årets statsbudsjett store tegn til at regjeringen følger opp med ressurser for å bedre ungdoms helsetjeneste.
• Det er fortsatt en vei å gå før ungdomshelse fullt ut anerkjennes som et eget fagfelt. Det mangler en arena for konsolidering og videreutvikling av ungdomskompetansen i det norske helsevesenet. Dermed blir det opp til engasjerte ildsjeler i helseforetakene og kommunene. For å oppnå strategiens mål om et ungdomsvennlig helsevesen, trengs tydelig statlig styring.
• Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen etablere et nasjonalt kompetansenettverk for ungdomshelse. Nettverket bør bestå av representanter fra fagmiljø, sykehusledelse, brukerorganisasjoner og ungdomsrådene.

Kommunal- og forvaltningskomiteen

Veikart universelt utformet nærskole 2030 (Programkategori 13.70):

• Norge har tilsluttet seg FNs bærekraftmål, og skal «Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheterfor livslang læring». Norge har også ratifisert FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD), der tilgang til skolebygg er en av forpliktelsene. Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse. Det er diskriminerende. Universell utforming sikrer inkludering og gode læringsbetingelser for denne gruppen, men gir også gode gevinster for andre elever.
• Regjeringen vil fremme universell utforming der utfordringene er størst, men kommer ikke med verken tiltak eller midler. Konsekvensen er fortsatt diskriminering. Unge funksjonshemmede mener en satsing på skole setter hjulene i gang i koronakrisen, med resultat en skole for alle!
• Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å sikre at alle barn kan gå på nærskolen ved å realisere veikart universelt utformet nærskole 2030. Det settes av kr 200 mill. kroner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler. Komiteen ber Regjeringen å lage en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg (PBL § 31-4), og gi føringer om at funksjonshemmedes organisasjoner involveres i arbeidet.

Familie- og kulturkomiteen

Fritidskort for barn og unge (Kap. 846, post 21 og 61):

• I utrullingen av ordningen må det stilles krav til at kommuner kartlegger fysiske barrierer for deltakelse på fritidsarenaer, og setter inn tiltak for å bygge ned disse. I evalueringen av nåværende og fremtidige pilotprosjekter må det vurderes hvorvidt tiltaket har vært effektivt for å sikre likeverdig deltakelse blant barn og unge med funksjonsnedsettelser.
• Også Fritidserklæringen, som ordningen er en del av, avgrenser seg til sosioøkonomiske forhold. Om man skal klare å oppnå erklæringens mål om at alle barn skal ha mulighet til å delta i en fritidsaktivitet, må barrierer som stenger funksjonshemmede barn og unge også adresseres.
• Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å sikre at Fritidserklæringen og fritidskortet også har som formål å bryte ned barrierer for deltakelse i fritid blant barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Utdannings- og forskningskomiteen

Spesialpedagogisk kompetanseløft (kap. 226, post 21):

• Det er positivt at regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til det planlagte spesialpedagogiske kompetanseløftet i kommunene, som en del avStortingsmeldingen «Tett på». De siste årene har det blitt grundig dokumentert alvorlige mangler ved spesialundervisningen. Vi mener derimot det også må gjøres noe med ressursene. PP-tjenesten gjør i dag en svært viktig jobb når det kommer til å styrke den spesialpedagogiske oppfølgingen i skolen, men har begrensede ressurser som ikke står i forhold til jobben de skal gjøre. Det er også bred politisk enighet om at PPTs rolle skal utvides.
• Gjennom behandling av Stortingsmeldingen «Tett på» har både regjeringen og Stortinget vært tydelig på at PP-tjenesten skal jobbe mersystems rettet. Den samme intensjonen ligger i forslaget til ny opplæringslov. Det er liten tvil om at dette vil føre et økt ressursbehov i PPT.
• Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å styrkePPTs ressurser med øremerkede midler, slik at de i større grad kan drive systemrettet veiledning i skolen.

Arbeids- og sosialkomiteen

Kap. 352, post 21: Handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser

• Unge funksjonshemmede er skuffet over at regjeringen ikke setter av flere midler i statsbudsjettet for 2021 til gjennomføring av handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser. En undersøkelse av Unge funksjonshemmede fra sommeren 2020, viser at ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har blitt rammet hardt av koronapandemien, på alle samfunnsområder. Det trengs mottiltak for å unngå at likestillingen av funksjonshemmede går bakover på grunn av pandemien.
• FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) kritiserte i fjor Norge for systematiske menneskerettighetsbrudd mot funksjonshemmede. Det er derfor på høy til å gjøre noe for at funksjonshemmede blir sett på som likestilte borgere, og ikke pasienter og brukere. Dette krever tydelige ambisjoner, systematisk og langsiktig arbeid, og bevilgning av midler til å nå målene. Unge funksjonshemmede mener den avsatte summen ikke er tilstrekkelig.
• Unge funksjonshemmede ber komiteen vedta følgende merknad: Komiteen ber Regjeringen om å øke bevilgningen til handlingsplanen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser.