Dette håper vi statsbudsjettet sier om ungdomshelse

Unge funksjonshemmede er svært spente på i hvilken grad unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er tatt hensyn til i budsjettet.

– Statsbudsjettet for 2017 er svært spennende, særlig med tanke på at det er valg neste år. Kommer politikerne til å følge opp sine egne løfter om å satse på ungdomshelse eller ikke, spør styreleder i Unge funksjonshemmede Camilla Lyngen.

I januar 2016 fikk ulike aktører mulighet til å komme med innspill til budsjettet. Her er innspillene Unge funksjonshemmede kom med innen temaet ungdomshelse.

Budsjettet må sette ungdomshelsestrategien ut i live

Statsbudsjettet er lakmustesten på om ungdomshelsestrategien er mer enn bare fine ord.

Helse- og omsorgsministeren la i juni 2016 fram ungdomshelsestrategien, og Unge funksjonshemmede ser fram til å bli inkludert i det videre arbeidet med å sette strategien ut i live.

– Ungdom i Norge i dag møter et helsevesen som ofte ikke er tilpasset behovene og livssituasjonen deres. Det haster å sette i verk konkrete tiltak for å bedre dette, men disse tiltakene må ikke bli avhengige av prioriteringer innenfor det enkelte helseforetak eller kommune, sier Lyngen.

Unge funksjonshemmede har oppfordret regjeringen til å sette av budsjettmidler til å finansiere tiltak som fra strategien, for å sikre at den blir et konkret verktøy i arbeidet med ungdomshelse.

Vi mener at:

• En reell satsning på ungdomshelse må gå bredt ut, og sikre tiltak innen primær- og spesialisthelsetjenesten, somatikk og psykiatri, og forebygging og rehabilitering.
• Det er særlig viktig med raske forbedringer innenfor lokale lavterskeltilbud og habilitering/rehabilitering.
• Det er avgjørende å samle og satse på ungdomskompetansen i Helse-Norge, for eksempel gjennom en nasjonal kompetansetjeneste, slik Ahus har søkt om. I avslaget til Ahus blir det vist til den kommende ungdomshelsestrategien, og vi forventer derfor at denne skisserer tiltak for en slik kompetansekonsolidering. Slike tiltak bør synliggjøres og sikres gjennom omtale i statsbudsjettet.

Regjeringen må øremerke midler til skolehelsetjenesten

Regjeringen har økt bevilgningene til skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom tre år på rad. Likevel er det fortsatt stort behov for økninger for å nå bemanningsnormen som ble skissert av Helsedirektoratet i 2010.

En undersøkelse i regi av tidsskriftet Sykepleien viste at 2014-bevilgningene i svært mange kommuner ikke ble brukt til formålet. For eksempel meldte hele 23 kommuner om en nedgang i budsjetterte helsesøsterårsverk fra 2013 til 2014.

Underbemanning dominerer fortsatt bildet. Kun 1,4 prosent av landets skoler hadde helsesøster til stede hver dag i 2015, og det er store variasjoner i bemanning mellom kommunene.

– Barn og unge har ikke et reelt tilgjengelig lavterskeltilbud i helsetjenesten, sier Lyngen.

Vi mener at:

• Regjeringen bør øke bevilgningene til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, og økningen bør øremerkes framfor å være en del av kommunenes frie inntekter.
• Helse- og omsorgsdepartementet må legge fram en oversikt over endringene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i den enkelte kommune.

Unge bør prioriteres i opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Regjeringen legger på torsdag fram hele den nye opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.

En rapport bestilt av Helsedirektoratet slo i desember 2012 fast at rehabiliteringstilbud til ungdom i spesialisthelsetjenesten synes å være lite utbygd. En undersøkelse SINTEF Helse gjennomførte i 2007, viste at mange unge opplever å få dårlig informasjon om rehabiliteringstilbud. Og i en undersøkelse blant fastleger i 2010 oppgav en fjerdedel å ha meget eller ganske dårlig kjennskap til tilbudet for ungdom og unge voksne.

Forskning tyder dessuten på at mange unge har en problematisk overgang fra barnehabilitering til voksentilbudet.

Vi mener at:

• Regjeringen bør, som ledd i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, også øke bevilgningene til habilitering og rehabilitering av personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.
• Ungdom og unge voksne bør defineres som en prioritert målgruppe.
• Regjeringen bør på egnet måte legger fram en samlet oversikt over dagens habiliterings- og rehabiliteringstilbud til barn og unge, og sette av øremerkede midler til å bedre informasjonen til målgruppa.

Ny strategi for seksuell helse

Mange med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer i Norge opplever å bli avseksualisert av omgivelsene, også i helsevesenet.

Unge funksjonshemmede får tilbakemeldinger om at fagpersonell ikke kan eller vil være behjelpelige med å svare på spørsmål om seksuelle hjelpemidler eller annen informasjon. Det finnes i liten grad diagnosespesifikt informasjonsmateriell ungdom knyttet til seksualitet, funksjonsevne og kroniske sykdommer.

– Det er stort behov for bedre informasjon, økt kompetanse hos helsepersonell og ressurser i kommunene og spesialisthelsetjenesten på dette feltet. Styrking av organisasjonene og en bredere undervisning om temaet i skolen vil være et godt utgangspunkt for videre arbeid, men sivilsamfunnet kan ikke dra dette lasset alene, sier Lyngen.

Vi mener at:

• Regjeringen bør prioritere styrking av kompetansen i helsevesenet og ressursene til informasjon og kunnskapsformidling om seksuell helse for ungdom med nedsatt funksjonsevne.