Portett av mann. Foto.

Foto: Åsmund Holien Mo

Frykter kutt i Statped vil svekke tilbudet til elevene som trenger det mest

Regjeringen foreslår drastiske kutt i den statlige spesialpedagogiske tjenesten Statped. Unge funksjonshemmede frykter konsekvensen vil være fragmentering av små fagmiljøer.

Publisert 8. november 2019

Skrevet av Isabel Kongsgaard

I dag lanserer regjeringen stortingsmeldingen «Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». I meldingen varsler regjeringen blant annet at de vil gjøre drastiske endringer i den statlige spesialpedagogiske tjenesten Statped.

Frykter fragmentering

Regjeringen foreslår å flytte 150-200 millioner kroner fra Statped over til kommunene og fylkeskommunene over en femårsperiode. Unge funksjonshemmede er svært bekymret for at dette vil svekke tilbudet til de elevene som har størst behov for støtte.

– Vi frykter dette vil kunne føre til en fragmentering av små fagmiljøer. Vi tviler på at det å spre spesialisert kompetanse tynt utover vil føre til en styrking av tilbudet for elevene, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede Leif-Ove Hansen.

– Vi er enige i at Statped ikke fungerer optimalt i dag, og ofte kan være vanskelig å komme i kontakt med. Men da burde etaten heller styrkes og forbedres, ikke kuttes, sier Hansen.

Burde øke kompetansen uten å kutte

Regjeringen ønsker å bruke de innsparte midlene på kompetanseheving i kommunene og fylkeskommunene. På den måten skal støtten flyttes nærmere eleven.

– Det er svært positivt at det gjøres et løft for den spesialpedagogiske kompetansen rundt omkring i landet! Alt for mange elever får i dag spesialundervisning av ufaglærte assistenter, tas ut av fellesskapet og møter lave forventninger. Både PPT og skolene må derfor få økt kompetanse og flere ressurser. Men dette kan gjøres uten å samtidig kutte i spesialiserte tjenester som mange elever er helt avhengig av, sier Hansen.

Det er kommunene selv som må finne plass i egne budsjetter til å ansette flere med spesialpedagogisk kompetanse.

– Dette er for dårlig. Vi vet at elever som mottar spesialundervisning er en salderingspost i kommunene. Kompetanseheving er bra, men skolene og PPT må også få ressurser til å ansette flere, sier Hansen.

Mange gode tiltak for en inkluderende skole

Unge funksjonshemmede er positiv til en rekke av de andre tiltakene i Stortingsmeldingen. Regjeringen foreslår å stramme inn regelverket for bruk av assistenter, sørge for at PPT jobber mer forebyggende, og styrke overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Dette er svært lovende grep som vi mener vil bidra til en mer inkluderende skole.

Vi er også strålende fornøyde med at den lovfestede retten til spesialundervisning med klageadgang består. Dette har vært en viktig kampsak for Unge funksjonshemmede siden et ekspertutvalg foreslo å fjerne rettigheten i april i fjor.

Unge funksjonshemmede vil gå nøye gjennom Stortingsmeldingen i løpet av de kommende ukene.

Fakta

  • Fredag 8. november lanserte Regjeringen Stortingsmeldingen «Tett på – Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Meldingen tar blant annet for seg spesialundervisningen i norsk skole.
  • En rekke rapporter og utredninger har de siste årene slått fast at det er store mangler ved spesialundervisningen i Norge. Mange elever som mottar spesialundervisning blir undervist av ufaglærte assistenter, tas ut av klassefellesskapet, og møter lave forventninger.
  • FN kritiserte norske myndigheter senest i mars i år for brudd på retten til inkluderende utdanning.