Folk flest har gode liv, men ikke funksjonshemmede

Hovedmålet med SSBs undersøkelse er å kartlegge hvor tilfreds folk er med livet sitt. Dette har blitt gjort ved å spørre om tilfredshet med ulike livsområder, optimisme for fremtiden, engasjement, mestring, sosiale relasjoner samt positive og negative følelser.

Hele 40 000 personer over 18 år deltok i undersøkelsen. Resultatene viser at 26 prosent av befolkningen har høy tilfredshet med livet (de svarte 9 eller 10 på en skala fra 0 til 10) mens 22 prosent svarte at de har lav tilfredshet med livet (de svarte mellom 0 og 5 på skalaen). Vi er bekymret for den nedre prosenten, hvor personer som er arbeidsledige, uføre eller har helseutfordringer vises å være overrepresenterte.

Yngre er mindre tilfreds med livet

Et gjennomgående funn i rapporten er at yngre respondenter (i gruppene 18-24 og 25-44) oppgir at de er mindre tilfredse med livet enn eldre som deltok. I tillegg kommer det fram at personer med nedsatt funksjonsevne har signifikant lavere gjennomsnittlig tilfredshet med livet enn befolkningen ellers. 17 prosent blant alle aldersgrupper oppgir at de har høy tilfredshet med livet, mot 26 prosent i den øvrige befolkningen.

– SSB sine resultater om livskvalitet er dessverre ikke en overraskelse for oss. Selv om målgruppen rommer et høyere aldersspenn enn Unge funksjonshemmedes, gir ikke dette våre yngre medlemmer mye håp om fremtiden hvor høy utdanning og en godt betalt jobb er faktorer som bidrar til bedre levekår. Det er likevel viktig at informasjonen vi har avdekket i mange år kommer frem i en nasjonal undersøkelse som også bidrar videre til en debatt om livskvalitet, sier Leif-Ove Hansen, generalsekretær i Unge funksjonshemmede.

Diskriminering bidrar til dårlig livskvalitet

Gruppene som skårer signifikant dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenlignet med befolkningen generelt er følgende: arbeidsledige, personer med lav inntekt, personer med lav utdanning (grunnskole), personer med nedsatt funksjonsevne eller med symptomer på psykiske plager, samt de med ikke-heteroseksuell identitet (personer som oppgir at de er homofil, lesbisk eller bifil).

Å tilhøre en gruppe utenfor normen kan føre til diskriminering. Det å ha opplevd diskriminering har betydning for livskvaliteten, og det er dobbelt så stor andel som ikke er tilfreds med livet i denne gruppen, sammenliknet med dem som ikke har opplevd diskriminering. Det er særlig de som opplever å ha blitt utsatt for forskjellsbehandling på grunn av funksjonshemming, sykdom/skade eller seksuell identitet som har lav tilfredshet med livet.

Hvordan snu trenden 

Å endre på statistikken slik at flere funksjonshemmede og kronisk syke føler de har en bedre livskvalitet er ingen enkel sak. For denne gruppen må positive grep tas fra en tidlig alder slik at de har like muligheter som andre jevnaldrende. Dette innebærer god tilrettelegging på skolen, undervisning fra kompetente voksne og at det stilles forventninger. Da har de større sjanse til å gjennomføre studiene og sikre seg en jobb hvor de kan bygge sosiale relasjoner og få en reel mestringsfølelse som fører til en bedre livskvalitet enn de har nå.