Et grått statsbudsjett

2020 har vært et krevende år med mye fokus på hvordan vi skal få hele Norge tilbake på beina etter koronapandemien.

Det har ført til et sterkere samhold blant mange, men samtidig har svakheter i samfunnet blitt mer tydeligere, spesielt når det gjelder tilrettelegging for unge funksjonshemmede og kronisk syke.

Det er derfor skuffende å se at Norges største minoritetsgruppe ikke får mer støtte i statsbudsjettet for 2021. Nedenfor er vår vurdering av forslagene som ble presentert.

 

Skole

Vår dom: Unge funksjonshemmede savner omtale av elever med funksjonsnedsettelser, som har blitt særlig rammet av stengte skoler og bortfall av rettigheter i koronapandemien. Regjeringen gir ingen ekstra penger til skoler som har fått økte utgifter under pandemien. Vi er alvorlig redd for at mange kommuner nå kommer til å kutte i skolebudsjettene. Det vil i så fall gå først ut over elever som mottar spesialundervisning. Det er heller ikke satt av midler til universell utforming av landets skoler. Det hjelper lite å ha ambisjoner om å «inkludere flere», når mange elever ikke kommer inn på sin nærskole eller kan delta i undervisningen på lik linje med andre.

Viktige forslag i budsjettet:

• 900 millioner kroner for å bidra til at flere skal fullføre videregående skole og lærlingetiden. En slik pakke er positiv, men det er skuffende at elever med funksjonsnedsettelser, som har blitt spesielt rammet av koronakrisen, ikke nevnes.
• 170 millioner kroner til oppfølging av sårbare elever med tapt progresjon som følge av nedstengning av skoler våren 2020. Det er utydelig hvilke elever som er «sårbare».
• 110 millioner kroner til arbeidet mot mobbing og for inkluderende læringsmiljø i grunnskoleopplæringen.
• 50 millioner kroner til et spesialpedagogisk kompetanseløft for ansatte i barnehage, skole og PPT, som en del av regjeringens Stortingsmelding «Tett på».
• Statped kuttes med 25 millioner, som del av en flerårig reduksjon av tjenesten. Unge funksjonshemmede er sterkt kritisk til at regjeringen velger å kutte i Statped før det spesialpedagogiske kompetanseløftet er i gang, og uten at kompetansen er bygd opp ute i kommunene.
• 150 millioner kroner for at avgangselever som har hull i vitnemålet kan fullføre utdannelsen sin.

 

Arbeid

Vår dom: Det er positivt at regjeringen styrker NAVs budsjetter og gjør en satsing på arbeidsmarkedstiltak. Det trengs kraftfulle tiltak for å unngå et varig utenforskap blant unge med funksjonsnedsettelser som følge av koronapandemien. Vi er glad for at ungdomsinnsatsen og inkluderingsdugnaden styrkes. Vi savner likevel omtale av personer med nedsatt funksjonsevne i ungdomsinnsatsen.

Viktige forslag i budsjettet:

• Styrking av arbeidsmarkedstiltak med 825 millioner kroner.
• Midlertidig tilleggsbevilgning til NAV på 500 millioner kroner.
• Videreføring og styrking ungdomsinnsatsen og inkluderingsdugnaden.
• Regjeringen varsler at de vil komme med en stortingsmelding om utenforskap og inkludering i arbeids- og samfunnsliv våren 2021.
• 11 400 nye tiltaksplasser som del av Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

 

Kultur og fritid

Vår dom: Flere tiltak for likestilling og mangfold i kultursektoren er positivt, men regjeringen har få tiltak rettet mot funksjonshemmede. Fritidserklæringen handler fortsatt i hovedsak om å bryte ned økonomiske barrierer for deltakelse i fritid, og i liten grad om tilrettelegging og inkludering av unge med funksjonsnedsettelser. Også den nasjonale fritidskortordningen bør få et mye tydeligere fokus på funksjonshemmende barrierer.

Viktige forslag i budsjettet:

• Et foreslått «Krafttak for mangfold», for å styrke mangfoldet i kunst- og kulturlivet, idretten og frivilligheten. Funksjonshemmede er nevnt i satsingen, men det fins få konkrete tiltak.
• 15,7 millioner kroner til økt bevilgning til barne- og ungdomskultur, skal blant annet sikre like muligheter til deltakelse for funksjonshemmede og andre grupper.
• Økning på 120 millioner til å videreføre og utvide prøveordningen med fritidskortet, som skal bidra til at flere barn og unge får delta i fritidsaktiviteter.
• 32 millioner kroner mer til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år. Dette vil ikke være tilstrekkelig og flere vil få søknadene sine avslått.

 

Levekår

Vår dom: Regjeringen foreslår å styrke bostøtten for enslige ved å øke de årlige boutgiftstakene med 3 800 kroner. Det vil forhåpentligvis komme mange unge uføre til gode. Samtidig foreslås det ingen generell bedring av bostøtteordningen eller økning av inntektsgrensen. Det er positivt at regjeringen vil nedsette en ekspertgruppe som skal utrede bostøtten, men det er enda uvisst hva konklusjonen vil være.

Unge funksjonshemmede og kronisk syke som står utenfor arbeidslivet kommer til å fortsette å slite økonomisk. Fra 1. februar 2020 ble minsteytelsen til nye mottakere av arbeidsavklaringspenger under 25 år redusert kraftig, og ung ufør-tillegget ble avviklet for alle nye AAP-mottakere. Den tette oppfølgingen som skulle gis til samme gruppe av NAV i 2020, uteble for mange på grunn av koronapandemien. Unge funksjonshemmede er sterkt kritisk til restriksjonene i AAP-ordningen, som kun fører til fattigdom og ikke får flere i jobb.

 

Høyere utdanning

Vår dom: Få tiltak for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig. Dette på tross av at vi vet at studenter med funksjonsnedsettelser møter omfattende barrierer innen høyere utdanning, og at gevinsten ved å ta utdanning er stor.

Viktige forslag i budsjettet:

• Stort kutt i antallet nye studentboliger. Regjeringen foreslår å kun bygge 1650 nye studentboliger i 2021, en kraftig nedgang fra tidligere år.
• Stipend til personer med nedsatt funksjonsevne står på stedet hvil.
• Gå over til en studiepoengbasert tidsramme for utdeling av lån og stipend. På den måten vil det bli mulig for deltidsstudenter å ta ut lån og stipend fleksibelt over lengre tid enn åtte år. Dette er positivt for mange studenter med kroniske sykdommer, som studerer på deltid.
• 2,2 millioner kroner til Unit som blant annet skal gå til økt digital kompetanse blant undervisere i høyere utdanning. Dette er positivt. Kompetanseheving om universell utforming bør være en sentral del av arbeidet.
• Videreføring av støtte på 2 millioner til Norsk lyd og blindeskriftsbibliotek (NLB) for å dokumentere nytte og kostnader av å gi bedre tilgang til tilrettelagt studielitteratur.

 

Ungdomshelse

Vår dom: Regjeringen foreslår en koronapakke på 100 millioner kroner til avlasting og habilitering for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Dette er svært gledelige nyheter! Vi krever at pengene faktisk kommer frem. Det er også positivt at det settes av midler til barn og unges psykiske helse og styrking av skolehelsetjenesten, men når pengene hovedsakelig gis som frie midler vil mange kommuner bruke pengene på andre formål. Utenom dette savner vi konkrete tiltak for mer ungdomsvennlige helsetjenester. Ungdomshelse er mer enn rus, psykisk helse og kroppspress!

Viktige forslag i budsjettet:

• Tiltakspakke på 100 millioner kroner rettet mot avlastning og habilitering for barn og unge med funksjonsnedsettelser, som svar på konsekvensene av koronakrisen.
• 170 millioner ekstra til opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Mesteparten av midlene er ikke øremerket.
• Bevilgningen til helsestasjoner og skolehelsetjenesten står mer eller mindre på stedet hvil. Midlene er i hovedsak ikke øremerket.
• Egenandelstak 1 og 2 slås sammen. Utgiftene for de som tidligere har kommet inn under egenandelstak 1 i frikortordningen blir større. Dermed ender over en million nordmenn opp med å måtte betale mer i egenandel.
• Videreføring av midler i tilskuddsordning for seksuell helse
• Personer med cøliaki og glutenintoleranse mister støttet til glutenfritt kosthold fra 1. juni 2021 fordi Helsedirektoratet mener non-cøliakisk glutensensitivitet ikke er diagnostiserbart sammenlignet med cøliaki.

 

Organisasjonenes rammevilkår

Vår dom: Det er svært skuffende at regjeringen foreslår å ta grunnstøtten for barne- og ungdomsorganisasjonene tilbake til nivået den hadde i 2019. Dermed fjernes de 10 ekstra millionene regjeringen kom med tidligere år for å kompensere for koronakrisen. Barne- og ungdomsfrivilligheten sliter med å rekruttere nye medlemmer, og opplever store økonomiske tap på grunn av pandemien. Dette må kompenseres i form av frie midler til organisasjonene.

Viktige forslag i budsjettet:

• Regjeringen foreslår å fjerne de ekstra 10 millionene i økt grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene som kom tidligere i år for å kompensere for koronakrisen. I stedet vil regjeringen gå tilbake til nivået grunnstøtten var på i 2019.
• Momskompensasjonsordningen styrkes til 1,8 milliarder kroner. Det er likevel en lang vei å gå til full momskompensasjon.
• 1,185 milliarder kroner til en stimuleringspakke til frivillige organisasjoner for å øke aktiviteten etter pandemien.
• Herreløs arv til frivillige organisasjoner: Ingen friske midler i 2019, men LNU vil dele ut midler som er holdt av fra 2020.
• Svak nedgang på 0,5 millioner til støtteordningen LNU Kultur
• Grunntilskuddet til interesseorganisasjoner for funksjonshemmede på opplæringsfeltet videreføres. Unge funksjonshemmede, FFO og SAFO har mottatt støtte her de siste årene til vårt arbeid innen utdanning.