Statsbudsjettet 2019. Foto.

Vi savner midler til å løfte spesialundervisning i budsjettforslaget for 2019.

De viktigste sakene for Unge funksjonshemmede i budsjettet

Hva betyr statsbudsjettet for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdoms deltakelse og likestilling i arbeidsliv, utdanning og helse?

Publisert 8. oktober 2018

Skrevet av Tora Hope

Unge funksjonshemmede har levert en rekke merknader om statsbudsjettet, til de ulike komiteene på Stortinget.

Her finner du høringssvarene om statsbudsjettet for 2019.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 inneholder ikke de store dramatiske endringene for unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom. Samtidig mangler flere nødvendige satsinger for å sikre unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom deltakelse og likestilling i arbeidsliv, utdanning og helse.

Her kan du lese om noen av forslagene vi følger tett.

Ingenting til spesialundervisning

I statsbudsjettet er det ikke foreslått midler for å heve kvaliteten på spesialundervisningen i norsk skole. Regjeringen vil vente på stortingsmeldingen som kommer høsten 2019.

Flere utredninger har slått fast at det er behov for et løft. Vi mener at vi ikke har råd til å vente. Regjeringen må allerede nå prioritere elever med særskilte behov, og bevilge midler til styrking av spesialpedagogisk kompetanse i skolene.

Ingen midler til universell utforming av skoler

Bufdir har utarbeidet et veikart for universell utforming av skoler. Likevel inneholder ikke statsbudsjettforslaget midler til å følge opp dette.

Ifølge en undersøkelse gjort av Norges Handikapforbund (2014) har nærmere 80 prosent av norske skolebygg vesentlige mangler for å være tilgjengelige for bevegelseshemmede. Det betyr at altfor mange barn ikke får gå på nærskolen sin eller får delta i lokale kultur- og fritidstilbud.

Vil endre stipendordning

Slik ordningen er i dag blir 40 prosent av studielånet gjort om til stipend om man fullfører nok fag. Regjeringen foreslår at 25 prosent av lånet kan gjøres om til stipend dersom man fullfører nok fag, og at man må fullføre en grad for å få omgjort de siste 15 prosentene.

Endringen vil kunne ramme studenter med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, som møter flere barrierer for å fullføre høyere utdanning enn andre og som har større sannsynlighet for å falle fra underveis i utdanningen.

Større utgifter for pasienter og kommuner

Regjeringen vil bruke mindre penger på noen støtte- og hjelpeordninger som er relevante for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske syke.

Blant annet foreslår regjeringen å:

  • bruke mindre på utbetaling av dagpenger
  • bruke mindre på stønad til tannbehandling, på innkjøp av bleier til personer med inkontinens eller lignende, på næringsmidler til pasienter med den sjeldne Føllings sykom

Regjeringen foreslår også å gjøre kompensasjonsordningen for uføre som mottok bostøtte før uførereformen trådte i kraft varig. Uføre som fikk bostøtte etter 2015 faller dermed utenfor ordningen, skriver FFO. Vi støtter FFO i at dette er bra for de som får en permanent løsning, men at det ikke hjelper de som ikke er inkludert. Særlig går endringen utover unge uføre, og vi er enige med FFO i at det haster med å vedta en permanent ordning med egne inntektsgrenser for unge uføre med bostøtte.

Regjeringen regner også med å bruke mindre i støtte til rettshjelp neste år.

Til sammen rammer disse kuttene mange unge med ulike funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.

Vi er bekymret for at kostnader blir lagt på pasienter i stedet for på fellesskapet. For unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom kan dette gå hardt utover en allerede presset økonomi.

Regjeringen legger mer ansvar på kommuner for å oppfylle rettigheter

Vi er også bekymret for at regjeringen legger opp til at kommunene skal ta større del av kostandene for å oppfylle funksjonshemmedes rettigheter. Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for statlig finansiering av særlig ressurskrevende tjenester i kommunene, som ofte gjelder personer med multihandikap eller trafikkskadde.

KS anslår at kuttet vil øke utgiftene til kommunene med 300 millioner kroner, ifølge NRK.

Å regne med at kommunene vil oppfylle personer med funksjonsnedsettelser sine rettigheter med trangere økonomi, er ikke realistisk. Altfor ofte blir våre rettigheter nedprioritert i lokale budsjettforhandlinger.

Forsiktig styrking av tiltak for inkluderende arbeidsliv

Regjeringen legger frem flere forslag om arbeidslivet som er relevante for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom:

  • Økning på 125 millioner til inkluderingsdugnaden, blant annet til ansettelse av jobbspesialister i NAV og utvikling av verktøy og tiltak for å støtte offentlige virksomheter til å nå målet om at fem prosent nyansatte skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».
  • Øke bruken av lønnstilskudd, endre ordningene med lønnstilskudd og opplæring for å gjøre dem lettere å bruke.
  • Videreføre ungdomsinnsatsen i NAV fra 2018. Dette er bra, men vi savner en målrettet satsing på unge uføre og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.
  • 200 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er positivt med en økning, men behovet er langt større enn 200 plasser.
  • En forsøksordning med overføring av en større del av ansvaret for VTA til kommunene. Vi er kritiske til dette forslaget, som vil svekke kvaliteten på tilbudet.

Savner tiltak for å styrke kompetansen for unge med funksjonsnedsettelser

Vi er glade for at regjeringen følger opp inkluderingsdugnaden med noen konkrete tiltak. Samtidig er det behov for tiltak for å sikre at unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har samme mulighet til å skaffe seg kompetanse. Vi savner økt støtte til tilrettelagte lærlingplasser og til aktivitetshjelpemidler.

Regjeringen styrker yrkesfagene, og det er positivt. Samtidig er det viktig å huske at unge med funksjonsnedsettelser er en mangfoldig gruppe. Det er behov for tiltak for å senke barrierene mot å ta høyere utdanning, som økt bruk av utdanning som arbeidsmarkedstiltak.

Ungdomshelse er mer enn psykisk helse

Det er positivt at regjeringen styrker helsestasjoner og skolehelsetjenestene. Samtidig mener vi at midlene må øremerkes for å sikre at ungdom har tilgang til gode lavterskeltilbud.

Det er også bra at regjeringen i statsbudsjettet gir fritak for egenandeler for personer under 23 år i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og personer under 30 år i psykiatrisk ungdomsteam (PUT).

Ungdom faller mellom to stoler i helsevesenet. Budsjettet mangler solide tiltak for å gjøre helsevesenet mer ungdomsvennlig, som kompetanseheving om ungdomshelse blant helsepersonell.

Prioriterer kondomer, glemmer kunnskap om seksuell helse

Rapporten Sex som funker – unges erfaringer med seksualitet og funksjonsevne viser et klart behov for økt kunnskap om seksuell helse og funksjonsnedsettelser.

Regjeringen foreslår at hoveddelen av bevilgningen som er satt av til oppfølging av regjeringens strategi for seksuell helse «Snakk om det!», skal gå til kondomer.

Seksuell helse handler om mer enn kondomer. Vi mener regjeringen må satse mer på kompetanseheving i skole og helsevesen, og særlig på kunnskap om grupper som har behov for tilpassede seksuelle helsetjenester.

Utover bevilgning til kondomer, rådgivning for gravide, HIV-forebygging, Rosa kompetanse og en pott til prosjekter om seksuell helse, henvises det til basisbevilgningen til regionale helseforetak.

Det er altså opp til hver enkelt region å finne midler til seksuell helse. Dette vil føre til fortsatte lokale variasjoner og at det er vilkårlig om en ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom møter fagpersoner som kan tilby hjelp og kunnskap om seksuell helse og funksjonsnedsettelser.

Feilaktig fremstilling av BPA

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er omtalt som omtrent uproblematisk i budsjettframlegget. Helsedepartementet viser til at en stor andel av brukerne er fornøyde med BPA. Utfordringene som nevnes er at brukerne mener kommunen bør informere bedre om ordningen og at det har vært en svak økning i antall klager, som Fylkesmannen har tatt til følge.

Dette stemmer ikke overens med flere rapporter som viser at BPA ikke fungerer etter hensikten. Mange brukere får for få timer, og mange opplever sterke begrensninger i hvordan BPA kan brukes, oppsummerer Handikapnytt.

Vi savner at regjeringen tar innover seg at BPA ikke fungerer i stor nok grad som et likestillingsverktøy, og gir signaler signaler om veien videre.

Godbiter til frivilligheten i budsjettet

Regjeringen foreslår å øke momskompensasjonen for frivillige organisasjoner med 134 millioner kroner. Det er et steg på vei mot bedre rammebetingelser for frivilligheten.

Samtidig er vi enige med Frivillighet Norge i at regjeringen bør følge opp Stortingets vedtak om at det skal legges fram en plan for opptrapping til full momskompensasjon.

Det er også behov for å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene. LNU meldte denne uken at barne- og ungdomsorganisasjonene har vokst med over 100. 000 medlemmer de siste ti årene.

Saken oppdateres.