– Skal unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom bli likestilt i samfunnet, så må samfunnet se og tro på at unge er unge og mennesker er mennesker, uavhengig av funksjonsevne, sier styremedlem Martine Antonsen.
Bli kjent med styret: Martine
– Jeg ville minne alle på at alle har en psykisk helse, sier styremedlem Martine Antonsen. I vår kan du bli bedre kjent med styret vårt, og først ut er Martine.
Navn: Martine Antonsen
Alder: 23 år
Verv: Styremedlem
Representerer: Mental Helse Ungdom
Hvem er du?
Jeg er styremedlem i Unge funksjonshemmede, landsleder i Mental Helse Ungdom og representerer i flere andre styrer. Til hverdags studerer jeg sivilingeniør, spiller masse brettspill og holder ofte på med styrearbeid (svare på mail, gi uttalelser, dra på konferanse osv.).
Hvorfor har du engasjert deg i Unge funksjonshemmedes styre?
Jeg er naturlig opptatt av psykisk helse, da jeg kommer fra Mental Helse Ungdom. Dette er noe jeg også ville sette fokus på i Unge funksjonshemmede. Jeg har vært på mange generalforsamlinger og der hører jeg ofte om funksjonshemmet ungdom som må kjempe for å få ivaretatt sin fysiske helse, som må vite mer enn legene om sin sykdom, og som må stå på som bare det for å komme på skolen/i jobb/videre i livet. Min første tanke til disse historiene har alltid vært «hvem tar vare på din psykiske helse da?». Jeg ville minne alle på at alle har en psykisk helse, og at unge funksjonshemmede alltid må bli møtt som hele mennesker og ikke bare som funksjonsnedsettelsen eller sykdommen de har.
Hva er den viktigste saken for at unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom skal bli likestilt i samfunnet?
Jeg synes en viktig endring som må til handler om forventninger. Så lenge du blir imponert av at en blind person kan handle på egenhånd eller at en kroniker kan stå i en full jobb og ha et sosialt liv ved siden av, så har vi en vei å gå før alle er likestilt. Det er vanskelig å endre folks oppfattelse, men om vi tar et skritt om gangen så kommer vi nok i mål etter hvert. Skal unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom bli likestilt i samfunnet, så må samfunnet se og tro på at unge er unge og mennesker er mennesker, uavhengig av funksjonsevne.
Hva får du ut av å være frivillig?
Hmm…Om det er fordi jeg er frivillig eller om det er fordi jeg er der jeg er, er jeg ikke sikker på – men jeg elsker det. Jeg får energi til å stå opp kl. 04.00 for å rekke et møte, jeg får selvtillit til å være sterkt uenig på en saklig måte mot hvilken politiker eller fagperson som helst, jeg får folk som kjenner meg for den jeg virkelig er, og jeg får venner får livet.
Jeg får også mindre tid til serier, mindre tid til deltidsjobb og litt lavere snitt i studiet, masse ledertrening og en 4-sider lang CV (men det betyr ikke så mye…).
Hva er spesielt med å være med og lede en paraplyorganisasjon?
Det er spesielt å representere også andre medlemsorganisasjoners syn, men jeg finner dette veldig lærerikt og interessant. Det å stadig sette seg inn i nye ting og perspektiver gir et nytt syn på hvilke utfordringer vi skal jobbe for og det er virkelig interessant å se både hvor like, men også hvor ulike utfordringene alle medlemsorganisasjonene jobber for kan være.