Gruppetilbud

Samtalegrupper

Samtalegrupper ledet av en likeperson gir anledning til å samle flere brukere, og åpner for bredere erfaringsutveksling. Slike samlinger er ofte temabaserte, og vil derfor kunne dekke behovene til de fleste av organisasjonens medlemmer. Her kan organisasjonen velge tema som er spesielt relevant for sine medlemmer.

Gruppene kan ha ulike former. Man kan ha et styrt opplegg, eller et friere opplegg. Man kan ha klart definerte mål eller ikke. Gruppene kan ha faste medlemmer, eller fritt oppmøte basert på hvilke tema som fenger. Ofte er det gruppens sammensetning som bestemmer hvordan gruppen utvikles over tid.

Det er lurt å tenke på hvilken rolle likepersonen skal ha som gruppeleder. Er det best om likepersonen er ordstyrer, eller skal vedkommende være mer tilbakelent og la gruppen ta styringen selv? Likepersonen vil ha et ansvar for at alle kommer til ordet, og at alt foregår i hyggelig tone.

Kommunikasjon går to veier. Det er viktig at alle gruppens medlemmer både snakker og lytter. Likepersonen vil ha ansvaret for at det skapes en trygg ramme rundt samtalen.

Hvilke fordeler og ulemper med samtalegrupper ser dere for deres organisasjon?

Aktivitetsgrupper

Aktivitetsbasert likepersonsarbeid er kanskje særlig vanlig i ungdomsorganisasjoner, men er også svært populært for både barn og voksne. Her kobles likepersonsarbeidet og samtalen opp til en aktivitet som gjøres i fellesskap.

Eksempler er trimgruppe, matlagingskurs, bowlingkveld eller sommerleir. En eller flere likepersoner er tilstede under aktiviteten eller er der som ledere. Det er lurt at disse presenterer seg for alle sammen med en gang, slik at deltakerne vet hvem de kan henvende seg til om de ønsker det.

Noen ganger vil det være naturlig å gjennomføre aktiviteten først, før en samles og gis anledning til å snakke med likepersonen. Dette kan også skje underveis i aktiviteten.

Noen ganger vil flere samtale i fellesskap, mens andre ganger vil noen ha behov for en-til-en-samtale. Om dette er vanskelig under aktiviteten, så avtal et senere tidspunkt. Det er viktig å aldri avvise en som tar kontakt!

Aktivitetsgrupper er en god måte å gjøre likepersonstilbudet tilgjengelig på. Det kan også ufarliggjøre tilbudet for de som kanskje vegrer seg for å ta kontakt.

Terskelen kan være høy for å delta i en samtalegruppe, mens det å møte opp for å spise pizza og bowle kan være enklere. Da er man der egentlig for noe annet, men vet at man kan ta kontakt med en likeperson om man ønsker. Aktiviteten i seg selv og det sosiale fellesskapet vil for mange være vel så viktig som likepersonssamtalen.

For ungdom med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, kan det være veldig kjekt å møte andre i samme situasjon og bare være ungdom.

Hvilke fordeler og ulemper med aktivitetsgrupper ser dere for deres organisasjon?

Selvhjelpsgrupper

I tillegg til samtalegrupper arrangerer enkelte organisasjoner selvhjelpsgrupper. Der hvor samtalegrupper er et rom for diskusjon og refleksjon, har selvhjelpsgrupper et klart mål om at deltakerne skal komme ut av det med ny kunnskap og nye ferdigheter.

Aktuelle tema kan være for eksempel rettigheter, ordninger og muligheter i hjelpeapparatet. Andre tema kan være hvordan en møter skole, utdanning og arbeidsliv.

En selvhjelpsgruppe vil ha som mål å hjelpe deltakerne med å utvikle gode og proaktive strategier.

Hvilke fordeler og ulemper med selvhjelpsgrupper ser dere for deres organisasjon?

Treffpunkt

En mulighet for et mindre styrt og arrangert likepersonsarbeid, er at organisasjonen sørger for å ha treffpunkt hvor en eller flere likepersoner er tilstede.

Det er ulike måter å gjøre dette på. Noen organisasjoner arrangerer likepersonskafe eller likepersonskontor. Det som bør være på plass er et fast lokale og faste tidspunkter.

Her vil det være mest vekt på sosialt samvær, men det vil også være mulighet for å gjøre seg kjent med, eller benytte seg av, likepersonstilbudet.

Hvilke fordeler og ulemper med treffpunkt ser dere for deres organisasjon?

Nettbaserte tilbud

Det er liten tvil om at internett har gjort sitt inntog også i likepersonsarbeidet. Som organisasjon vil man treffe folk der de er, og da er internett og sosiale medier gode kanaler.

For ungdomsorganisasjoner spesielt, vil det være naturlig å tenke på internett og sosiale medier som mulige arenaer for deres likepersonsarbeid. Selv om dette kan være attraktivt både for organisasjon og bruker, så er det ikke nødvendigvis enkelt å utføre eller kvalitetssikre.

Kjernen i likepersonsarbeid er samtalen og erfaringsutvekslingen mellom to eller flere mennesker i samme situasjon. Det er en organisert og gjennomtenkt aktivitet, og finner ikke sted spontant.

Vil organisasjonen kunne ivareta de gode møtene i nettbaserte tilbud?

Flere organisasjoner har opprettet Facebook-sider eller -grupper der medlemmene kan diskutere seg imellom. Enkelte organisasjoner har utnevnt likepersoner som moderatorer til disse sidene, og likepersonene deltar i samtalene som oppstår. Det er allikevel vanskelig å holde følge med alt som skrives, og hvem som er hvem.

Facebook-diskusjoner kan være krevende for organisasjonen å modere tilstrekkelig. Å dele dagligdagse historier, og gode tips og råd vil være uproblematisk.

Det er når samtalene går over i det faglige eller personlige at man kan støte på problemer. For eksempel om medlemmer etterspør eller gir medisinske råd. Det er også viktig å ha et bevisst forhold til det å dele potensielt privat og sensitiv informasjon på digitale plattformer.

Personvern er et nøkkelord her. Det kan løses gjennom å ha tydelige retningslinjer som er kjent for gruppens medlemmer, og en moderator som sørger for at retningslinjene blir fulgt.

En annen måte å gjøre det på er å opprette chatteforum på organisasjonens nettsider. Her vil man lettere kunne ha mer kontroll enn på for eksempel Facebook.

Man kan også opprette en egen spørsmål og svar-tjeneste hvor medlemmene kan sende inn spørsmål og likepersoner kan svare. Dette kan også ligge ute slik at andre kan søke opp og lese. Selv om en Facebook-side eller –gruppe kan bli hyppigere besøkt, kan et tilbud på organisasjonens nettside være enklere å moderere.

Bruk av internett og sosiale medier som arena for likepersonsarbeid er fremdeles et ubleket lerret. Det er opp til organisasjonene selv å se på egne muligheter og ønsker. Det viktigste er å tenke gjennom problemstillingene som kan oppstå.

Nettbaserte tjenester vil kanskje best fungere som et supplement til fysiske tilbud, men vil vanskelig kunne erstatte en-til-en samtalen eller møter mellom mennesker.

Hvilke fordeler og ulemper med nettbaserte tilbud ser dere for deres organisasjon?