Lys skinner inn gjennom halvåpne persienner i et vindu. Den beige veggen lyses delvis opp, rommet ser tomt ut.

Undersøkelsen viste at mange mistet grunnleggende helsetjenester som følge av smittevernstiltakene.

2 av 5 opplever sitt sosiale liv som dårligere enn under nedstengingen

Resultatene fra spørreundersøkelse fra høsten 2022 som kartla langtidsvirkende effekter av nasjonale smitteverntiltak er klare.

Publisert 13. mars 2023

Skrevet av Trude Telle

Sommeren 2020 gjennomføre Unge funksjonshemmede, i samarbeid med Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO), en kartleggingsundersøkelse som viste at unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer ble hardt rammet av smittevernstiltakene mot Covid-19. Blant annet viste undersøkelsen at mange mistet grunnleggende helsetjeneste; Flere mistet tilretteleggingstiltak og hjelpemidler i skolen; Og flere mistet likestillingsverktøy, derav BPA, støttekontakt, hjemmehjelp og tolk. Du kan lese den forrige undersøkelsen her. 

Høsten 2022 gjennomførte Unge funksjonshemmede, i samarbeid med LDO, igjen en koronaundersøkelse for å kartlegge langtidsvirkende effekter av nasjonale smitteverntiltak.

Du kan laste ned notatet som oppsummerer resultatene her:

Respondenter

252 personer svarte på undersøkelsen (83% kvinner, 6% menn, 11% annet).

80% av utvalget var i alderen 23-35 år.

10% av utvalget er i høy risiko gruppe, 38% i lett økt risiko gruppe.

Respondentene har ulike funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, majoriteten har også flere ulike funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.

Hovedfunnene fra undersøkelsen kan oppsummeres slik

Helse
  • Omtrent 1 av 2 mottar fortsatt helsetjenester over digitale kanaler. Mange forteller at digitale helsetjenester har vært positivt for dem. De opplever digitale helsetjenester som tidsbesparende, energibesparende og mer tilgjengelige. Samtidig misliker en tilsvarende andel digitale helsetjenester. Blant annet rapporteres det om dårligere kvalitet på tjenestene. Flere syntes også at digitale tjenester opplevdes utrygt.
  • 1 av 5 sier at helsetjenestene de vanligvis bruker fremdeles ikke fungerer som normalt. Det rapporteres om lange ventetider og store forsinkelser både hos fastleger, psykologer, spesialisthelsetjenesten og fysioterapeuter.
  • 3 av 4 sier at frafallet i helsetjenester har vedvarende negative konsekvenser for deres fysiske helse, psykiske helse eller begge.

 

Skole/utdanning
  • 7 av 10 har fått tilbake tilretteleggingstiltak og hjelpemidler i skolen/utdanning.
  • 1 av 2 sier at nedstengingen hadde positive konsekvenser for deres skolegang, og refererer særlig til at digital hjemmeundervisning ga dem mulighet til å delta på lik linje som andre. Samtidig forteller mange at digital hjemmeundervisning skapte utfordringer knyttet til konsentrasjon, lavere motivasjon, struktur og oppfølging.
  • Nesten 2 av 5 opplever nye utfordringer knyttet til å gjennomføre skole/studier i dag. Blant annet knyttes dette til å ikke lenger ha muligheten for digital undervisning, økt press på andre arenaer i livet og at overgangen til «vanlig» skole er overveldende.

 

Arbeid
  • Fra nedstenging og frem til i dag har arbeidssituasjonen for de fleste endret seg svært lite.
  • 1 av 5 opplever det som mer krevende å stå i jobb i dag sammenliknet med under nedstengingen. Blant annet grunnet økt press på andre arenaer i livet, høyere tempo og mindre fleksibilitet i hverdagen.

 

Hverdag og fritid
  • 9 av 10 har fått tilbake likestillingsverktøy og tjenester som de mistet under nedstenging, deriblant BPA, støttekontakt, hjemmehjelp og tolk.
  • 2 av 5 sier tilgangen til kulturlivet er bedre i dag sammenliknet med under nedstengingen.
  • Samtidig sier 1 av 5 at tilgangen til kulturlivet er dårligere i dag. Flere opplevde at de i større grad kunne ta del i samfunnet og fellesskapet da kulturelle arrangement og tilbud var digitale, eller da det var strenge smittevernregler knyttet til hygiene og avstand.
  • 2 av 5 opplever at deres overskudd til å engasjere seg i frivillige organisasjoner er dårligere i dag sammenliknet med under nedstengingen. Blant annet skyldes dette dårligere helse, mindre kapasitet og høyere krav til deltakelse på flere arenaer samtidig.
  • 2 av 5 opplever eget sosiale liv som dårligere i dag sammenliknet med under nedstengingen. Blant annet grunnet dårligere helse, frykt for smitte eller risiko for smitte, og at man har mistet deler av nettverket sitt.
  • 7 av 10 måtte isolere seg i perioder under nedstengingen. Noen måtte isolere seg i lange perioder på 1-2 år. Enkelte må fremdeles isolere seg helt eller delvis. Majoriteten opplevde isolasjon som svært negativt for deres psykiske helse og forteller om økte angstsymptomer, depresjonssymtomer, redusert fysisk helse, ensomhet og tap av struktur og rutine.
  • Mange opplever fremdeles ulike former for ensomhet:
    • 1 av 2 føler seg sosialt ensomme
    • 2 av 5 føler seg relasjonelt ensomme
    • 2 av 5 føler seg følelsesmessig ensomme
    • 1 av 5 føler seg eksistensielt ensomme
  • 39% sier at deres opplevelse av ensomhet kan knyttes til pandemi og nedstenging.

 

Positive virkninger av nedstengingen
  • 3 av 4 opplevde positive konsekvenser av nedstengingen. Blant annet trekkes det frem mer overskudd i hverdagen, mindre press til å delta på mange arenaer, ro og hvile, mer tid. 35% sier at disse positive virkningene ikke er til stede i livet deres i dag.