Hopp til hovedinnhold

Møt unge som har fått støtte til utdanning fra NAV

Unge funksjonshemmede lanserte 14. desember rapporten «Utdanning som arbeidsmarkedstiltak». Her kan du lese intervju med unge som har fått tiltaket.

Rapporten viser blant annet at:

  • Bruk av utdanning som arbeidsmarkedstiltak kan være avgjørende for at ungdom med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser får delta i arbeidslivet. 
  • Det er store variasjoner i hvor mye tiltaket er brukt over tid og mellom fylker.

Rapporten kan du laste ned ved å følge denne linken: Last ned rapport

Se film fra lanseringen ved å følge denne linken.

Under lanseringen holdt forsker Sveinung Legard foredrag om forskjeller i utdanning mellom unge med og uten funksjonsnedsettelser. Last ned foredraget her:

Les mer ved å følge denne linken: Lønsj-lounge: Er universitet og høgskoler for alle?

Scroll nedover for å lese intervjuene!

Merethe-Kristin Mikkelsen (30), helsefagarbeider

Bilde av Merethe-Kristin Mikkelsen.

Foto: Tora Hope

Merethe-Kristin Mikkelsen er 30 år gammel og er bosatt i Honningsvåg i Finnmark. Våren 2013 til høsten 2015 fikk hun støtte til å bli helsefagarbeider. I dag er hun er gift og mor til tvillinger på 7 år, og jobber som helsefagarbeider på en institusjon og som assistent på en barneskole. I tillegg jobber hun frivillig og har flere verv i ulike organisasjoner.

– Kan du beskrive en typisk dag i livet ditt, Merethe-Kristin?

– Jeg jobber i turnus og de dagene jeg jobber så leverer jeg barna på SFO før jeg starter. Ellers gjør jeg husarbeid og er med venner, i tillegg til at jeg trener når jeg ikke har jobb. Etter jobb lager vi middag, og vi gjør lekser sammen med barna. Ettermiddagene er fylt med ulike hobbyer og aktiviteter.

– Jeg er delvis ufør og er ofte syk med kroniske smerter og annet, så mange dager består også av å være syk hjemme.

– Hvorfor fikk du støtte til utdanning gjennom NAV?

– Jeg fikk støtte til utdanning gjennom NAV fordi de så at det var nødvendig for at jeg skulle klare å komme meg i arbeid og tjene mine egne penger. Jeg har begrenset med muligheter på grunn av mine kroniske sykdommer og jeg kan ikke jobbe med hva som helst.

– Jeg hadde ikke råd til å ta en utdanning på egenhånd. Hadde jeg ikke fått AAP hos NAV med utdanning som arbeidsmarkedstiltak, så hadde jeg nok enda vært i tiltak hos dem. Det hadde vært et tap for alle parter!

– Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV?

– Det har betydd alt for meg! Jeg hadde ikke hatt økonomi til å dekke dette alene, da jeg allerede hadde masse gjeld fra tidligere utdanning. Jeg har måtte avbryte flere utdanninger på grunn av sykdom, og studielånet har vokst og vokst. I tillegg har jeg ikke hatt helse til å jobbe ved siden av studiene, og det har vært nødvendig for meg å ta utdanningen over flere år.  

– Var studietiden utfordrende?

– Nei, fordi jeg fikk god tilrettelegging!

– Dette er kanskje vanskelig å svare på, men hvor tror du at du ville vært om du ikke fikk støtte til å ta utdanning?  

– Jeg hadde ikke hatt en jobb som er forenelig med min sykdom og jeg hadde nok heller ikke hatt fullført en utdanning. Jeg hadde sikkert vært i et eller annet tiltak på utprøving, eller kanskje hadde jeg vært 100 prosent ufør. Det er noe som jeg ikke hadde ønsket og jeg er glad for at det ikke er slik!

Helge Øvreness (27), tar realfag på Bjørknes

Bilde av Helge Øvreness ute i naturen.

Foto: Privat

Helge Øvreness er 27 år og bor i Oslo. I dag tar han realfag ved privatskolen Bjørknes, og skolegangen er støttet av NAV. Han studerte tidligere, men måtte avbryte studiene da han ble syk, siden han ikke kunne fortsette på grunn av ettervirkninger av behandlingen og sykdommen. Ved siden av skolen er Helge aktiv i Ung Kreft, og synes det er godt å kunne møte andre som har vært igjennom noe liknende og som kanskje har noen av de samme utfordringene som han selv møter i hverdagen.

– Kan du beskrive en typisk dag i livet ditt, Helge?

– Jeg står opp og tar tabletter til frokosten mellom klokken 9 og 10. Så drar jeg til skolen til rundt klokken 12. Da har jeg en økt med undervisning, der jeg prøver så godt jeg kan å følge med. Etter timen leser jeg litt. Så drar jeg på trening med treningsgruppen til Ung Kreft, møter venner eller drar hjem og kobler av foran tv-en. Deretter er det tid for en sen middag og tabletter før sengen står for tur.

– Hvorfor fikk du støtte til utdanning gjennom NAV?

– NAV skjønner at jeg vil ha mulighet til å komme ut i en jobb som er relevant for meg om jeg får mulighet til å studere først.  Jeg måtte avbryte studier da jeg ble syk, og kunne ikke fortsette på studiet på grunn av ettervirkninger av behandlingen og sykdommen. Så da måtte jeg finne på noe annet!

– Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV?

– Det betyr veldig mye! Jeg får mulighet til å prøve meg frem, ettersom kapasitet og konsentrasjon ikke er det samme som før. Det å få utdanningen støttet av NAV gir meg mulighet til å utdanne meg og fullføre et studie, slik at jeg kan komme i en jobb hvor jeg kan gjøre mitt beste og bidra til samfunnet.

– Er studietiden utfordrende?

– Ja, det har den vært og den kommer til å være det også fremover. Jeg blir nok nødt til å ta studiet med noe redusert progresjon, iallfall i starten.

– Dette er kanskje vanskelig å svare på, men hvor tror du at du ville vært om du ikke fikk støtte til å ta utdanning?

– Da ville jeg enten hatt økonomiske problemer og slitt med å komme meg igjennom et studie. Eller så ville jeg hatt store problemer med å finne meg en jobb, som jeg ville orket å ha over lengre tid. Eller så ville jeg vært ufør.

Kristin Torske (27), bachelor i sosialt arbeid og årsstudium i psykologi

Bilde av Kristin Torske og hunden Valo.

Bilde av Kristin Torske og hunden Valon. Foto: Privat

Kristin Torske er 27 år gammel. Hun vokste opp i Tromsø, og flyttet til Trondheim i 2011 for å studere. Fire år senere fullførte hun en bachelor i sosialt arbeid, og hun har i tillegg et årsstudium i psykologi. Begge studiene er finansiert av NAV og hun fikk støtte fra 2009-2015. I dag er Kristin fast ansatt i en 80 prosent stilling, og har en hjemmekontorbasert jobb. Hun har assistenter ansatt for å gi bistand til jobb og fritid. På ettermiddagene er hun med venner og samboer, i tillegg til at hun trener. Tidligere har hun hatt organisasjonsverv og gjort annet frivillig arbeid på kveldstid, men hun har en pause fra dette inntil videre.

– Hvorfor fikk du støtte til utdanning gjennom NAV, Kristin?

– Jeg har en synshemming, som gjør at det var en større risiko for at jeg ikke fikk fullført utdanningsløpene på normert tid. Grunnen til dette er at det ofte forekommer forsinkelser i forbindelse med tilrettelegging, produksjon av studielitteratur osv. Det å ha en synshemming kan føre til at det tar lengre tid å komme inn på arbeidsmarkedet og begynne på nedbetalingen av studielånet. Dette er årsakene til at jeg fikk støtte til utdanning gjennom NAV.

– Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV?

– Det var vanskelig å få innvilget de kommunale tjenestene jeg trengte for å kunne få studiehverdagen til å gå opp, og dette førte til en overbelastning av både restsynet og helsa mi. Dette skjedde i både Tromsø og Trondheim, og jeg ble sykemeldt. Begge studiene har derfor tatt ett år ekstra. Om jeg ikke hadde hatt vedtak på støtte fra NAV da, så ville jeg stått igjen med to års ekstra studielån. Det kan til og med hende jeg ikke hadde ønsket å gjenoppta studiene av økonomiske årsaker — selv om jeg ellers var fantastisk motivert for å bruke tid og ressurser på å fordype meg i slike givende og lærerike fag. Nå når jeg er ferdig med en bachelorgrad, er jeg også veldig glad for den kompetansen (både formelt og erfaringsmessig) jeg har fått ut av årene med studier. Jeg er ikke fremmed for tanken på å studere videre seinere, om det blir finansiert av NAV eller av studielån. Den muligheten betyr veldig mye for meg. 

– Var studietiden utfordrende, om så har du forslag til hvordan studietiden din kunne blitt mindre utfordrende?

– Det er mange små og større utfordringer student med nedsatt funksjonsevne, men alt i alt syns jeg det har gått veldig greit. For min del ville det gjort en milevid forskjell om jeg hadde fått innvilget BPA tidligere. Selv om dette ikke er en tjeneste direkte knyttet til studiene, har den hatt alt å si for at jeg i det hele tatt hadde overskudd til å studere. Det ville også ha vært nyttig å hatt assistanse knyttet spesifikt til studiene, for eksempel i praksis- og prosjektperiodene. Da ville jeg fått en mye mer autentisk forestilling om hvordan jeg kunne ha bidratt på en arbeidsplass, og dette ville sannsynligvis vært ganske så selvtillitsgenererende. Ellers har transport til utdanning og praksis har vært ganske kronglete.

– Hvor tror du at du ville vært om du ikke fikk støtte til å ta utdanning?  

– Jeg hadde sannsynligvis begynt på utdanning likevel, men jeg er usikker på om jeg hadde fortsatt etter avbruddene. Jeg er ganske målretta, og får mye igjen for å bidra med det jeg kan — så jeg liker å tro at jeg hadde funnet andre løsninger. Kanskje hadde jeg måttet søke om uførepensjon og jobbet frivillig, kanskje hadde jeg funnet på noe helt annet for å skaffe meg kompetanse og komme i jobb. Det som er sikkert, er at jeg ville ha måttet forberedt meg på å ta mange kamper for å få gjøre noe så selvsagt som å bidra til fellesskapet med de ressursene jeg har.

Tuva Ellingsen (21), studerer spesialpedagogikk

Tuva Ellingsen studerer spesialpedagogikk.

Foto: Privat

Tuva Ellingsen er 21 år og har flyttet fra Kongsberg til Oslo for å ta opp fag slik at hun kan starte på høyere utdanning høsten 2017. Målet hennes er å fullføre en bachelorutdanning i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.  Hun mottar støtte fra NAV for å fullføre videregående skole, og det er tenkt at hun vil motta den samme støtten for å starte på og fullføre spesialpedagogikkutdannelsen.

21-åringen arbeider stort sett med studier i sju-åtte timer om dagen, trener og er med venner. Noen helger reiser hun hjem for å besøke familien. Timeplanen er fleksibel, som betyr at hun har muligheten til å styre mye av dagene selv. Tuva har brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som hjelper til med dagligdagse gjøremål. Assistentene er med Tuva hjemme og på studiestedet de dagene hun har forelesinger.

– Hvorfor får du støtte til utdanning gjennom NAV? 

– Årsaken til at jeg får støtte til utdanning er fordi dette er nødvendig for at jeg skal kunne delta i arbeidslivet på lengre sikt. Jeg har Cerebral Parese og vil mest sannsynlig ikke vil kunne jobbe fulltid. Jeg er også avhengig av rullestol for å komme meg rundt, slik at det å for eksempel jobbe i en klesbutikk ville blitt svært utfordrende. Utdanning er helt nødvendig for at jeg skal kunne delta i arbeidslivet og dette er grunnen til at jeg får støtte til utdanning gjennom NAV.              

– Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV? 

– Det å få utdanningen min støttet gjør at jeg har mulighet til å studere på lik linje med andre studenter. For meg har det å bli trodd på og bli støttet gitt meg større tillit til at dette er noe jeg skal klare. Den støtten jeg får fra NAV betyr at jeg får lov til å vise samfunnet at de fysiske forutsetningene har liten betydning når det kommer til det å bruke hodet. Det gir en utrolig stor mestringsfølelse å kunne tenke på at jeg en dag forhåpentligvis skal få lov til å delta i arbeidslivet og bruke alt det jeg har lært.

– Er studietiden utfordrende? 

– Det er klart at det er utfordrende å studere, kanskje også litt ekstra siden jeg har Cerebral Parese. Jeg blir fortere sliten enn mange andre studenter, fordi hver eneste oppgave jeg utfører krever enormt mye energi. Jeg har også ansvaret for at assistentene mine møter på jobb og utfører de arbeidsoppgavene de er satt til å gjøre. Det kan for eksempel være utfordrende dersom en assistent ikke kan komme når jeg har en forelesning eller en eksamen.

– Har du forslag til hvordan studietiden kan bli mindre utfordrende? 

– Når det kommer til selve studiesituasjonen skulle jeg ønske det fantes ordninger som gjorde at man ikke måtte fylle ut så mange skjemaer for å dokumentere alt til enhver tid. Uansett hvor mange ganger jeg forklarer at min situasjon er uendret finnes det alltid et ekstra skjema. Alt må hele tiden bevises og dokumenteres. 

Einar Belck-Olsen (33), bachelor i anvendt datateknologi  

Einar Beck-Olsen (33) har bachelor i anvendt teknologi.

Foto: Privat

Einar Belck-Olsen er 33 år gammel og kommer fra Hobøl i Østfold, og har vært bosatt i Oslo siden 2003. Han fullførte nylig en bachelor i anvendt datateknologi på HiOA som en del av sin aktivitetsplan hos NAV. Nå jobber han som Læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved HiOA. Ettermiddager og kvelder går med til sosiale aktiviteter, studentpolitiske møter, eller Netflix og gaming hjemme. I tillegg er han aktiv i Fontenehus Norge og i ADHD Norge Ung som ressursperson.

– Hvorfor fikk du støtte til utdanning gjennom NAV?

– Jeg fikk støtte til utdanning gjennom NAV fordi jeg ikke hadde noen formell utdannelse og en fagutdanning ville gjøre meg mer kvalifisert til arbeidslivet.

– Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV?

– For meg har det vært veldig viktig å kunne ha en profesjon og si at jeg «er noe». Jeg gikk i mange år på AAP og ble flyttet fra tiltak til tiltak. Det verste jeg visste var å gå i selskap med folk jeg ikke kjente for da fikk jeg alltid spørsmål om hva jeg drev med.

I Norge bygger vi identitet på yrke. Det første man spør om etter at man har hilst er enten «og hvor kommer du ifra?» eller «og hva driver du med /jobber du som?». Er du utdannet sykepleier kan du si «jeg er sykepleier» uavhengig om du jobber eller ikke, men er du arbeidsledig og uten utdanning kan du ikke svare annet enn at «Jeg går på NAV». Og så begynner utspørringen. Hvorfor? Hvor lenge? Du har ikke prøvd <sett inn velment forslag>?

Dette gjorde at jeg unngikk sosiale settinger der jeg kunne bli stilt disse spørsmålene, ikke fordi jeg nødvendigvis var flau, men fordi jeg ikke orket å ha de samtalene hver bidige gang. Jeg droppet å komme i bursdager til venner, jeg unngikk familieselskaper og isolerte meg på hybelen.

At NAV har vist meg tillitt og valgte å satse på meg ved å gi meg muligheten til å ta en utdannelse har betydd veldig mye for meg. Jeg har en profesjon, jeg er IT-mann. Jeg kan delta i faglige diskusjoner med andre fra mitt fagfelt, jeg kan melde meg inn i en fagforening og svare på spørsmål om hva jeg driver med.

– Var studietiden utfordrende? Om så har du forslag til hvordan studietiden din kunne blitt mindre utfordrende?

– Studietiden min har vært veldig bra. Det har vært utfordrende, men på en positiv måte. Jeg har unngått mange av de vanskelige utfordringene ved at jeg var veldig godt forberedt før jeg begynte på studiet. Jeg hadde satt meg godt inn i innholdet i studiet før jeg begynte, og jeg hadde kontakt med tilretteleggingstjenesten på studiet før jeg startet så det meste av de tilpasningene jeg trengte var på plass allerede før studiestart. Og jeg fikk finansiert Mentor av NAV, som gjorde at jeg kom igjennom studiet på en god måte.

I tillegg hadde jeg veldig god støtte fra Fontenehuset i Oslo som var med meg i prosessen fram til jeg begynte å studere og gjennom studiet.

– Hvor tror du at du ville vært om du ikke fikk støtte til å ta utdanning?  

– Uten støtte til utdanning ville jeg nok vært i en ufaglært stilling et eller annet sted. Muligens i en jobb jeg ikke trivdes i, med arbeidsoppgaver som ikke interesserte meg. Jeg synes det er vanskelig å se for seg en jobb jeg kunne skaffet meg som ufaglært som jeg ville holdt ut i over lenger tid.

Julia Døhlen Edin (33), kulturjournalist, kokebokforfatter og designer 

Foto: Privat

Julia Døhlen Edin er 33 år og bor i Blaker i Sørum kommune. I dag jobber hun som både kulturjournalist, kokebokforfatter og designer. I 2015 kom hennes første kokebok ut, lavFODMAP – Magevennlig mat, og i januar 2017 kommer hennes nye bok, Magevennlig bakst, ut. I tillegg blogger hun på magevennligmat.no. Hun er medlem i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) og Norsk Cøliakiforening (NCF), og skriver i dag for GlutenFRI som er medlemsbladet til NCF. I 2010/2011 fikk hun støtte fra NAV til ta ett år med nettstudier.

Julia jobber, men har også et vedtak på arbeidsavklaringspenger slik at hun kan «ta pauser» i dårlige perioder eller ikke jobbe for hardt og dermed bli syk igjen. Hun jobber hjemmefra, men bytter for tiden også mellom å jobbe og å være i mammapermisjon. Hun forteller at det ikke alltid er like lett å ha normal arbeidstid som syk eller som småbarnsmor. Som selvstendig næringsdrivende kan hun styre arbeidsdagen helt selv, og har dermed mulighet for å jobbe mye noen dager og litt mindre andre dager. Hun har også mulighet til å kan jobbe på kvelden om hun er syk, har legeavtaler, eller vil følge opp sønnen sin på dagtid.

– Hvorfor fikk du støtte til å ta utdanning gjennom NAV? 

– Jeg har sykdommen Crohns og var i perioden ganske syk. Jeg ønsket i utgangspunktet å bygge videre på min bachelor i industridesign med en master, men da Lånekassen ikke lenger gav meg stipend og NAV mente det var for få jobber innen design, måtte jeg tenke alternativt.

Jeg har alltid likt å skrive, men synes ikke jeg hadde nok selvtillit på at det jeg skrev var bra nok, eller at jeg kunne nok om de ulike sjangerne. Jeg overbeviste NAV om at jeg med kulturjournalistikk kunne kombinere tekst og design til flere jobber, og at jeg kunne få flere jobber som frilanser, og dermed tilpasse arbeidssituasjonen min etter helsa. Jeg fikk innvilget ett år med nettstudier i kulturjournalistikk hos NKS/Høgskolen i Oslo og Akershus for å bygge på bachelorgraden min i industridesign. Med kompetansen til å formidle tekst og design sammen, åpnet det også opp for flere jobber som prosjektleder eller innholdsprodusent.

– Hva har det betydd for deg å motta støtte fra NAV til utdanning?  

– Kort sagt kan man si at det ene året med nettstudier som jeg fikk av NAV har vært en veldig god investering for meg. I dag kan jeg kombinere frilansarbeid innen både tekst og design, med en sykdom som svinger veldig. De siste årene har helsen min vært bedre enn på lenge, og jeg tror dette har direkte sammenheng med at jeg har funnet en arbeidssituasjon som fungerer for meg. Å ha hjemmekontor og å kunne jobbe i eget tempo, med prosjekter jeg virkelig brenner for tror jeg har en stor effekt på min helse. 

– Hvordan var studietiden din? 

– Jeg er en ekte nerd og synes det var veldig gøy å studere. Dette studiet var nettbasert, men vi hadde også kollokvier og chattet med medstudenter og veiledere online. Det passet meg svært godt, da jeg kunne sitte hjemme, løpe på do om jeg var dårlig eller ligge med macen på magen i senga om jeg hadde feber. Over nett var det ingen som så at jeg var syk, og i stedet for å måtte si «beklager jeg er syk og kan ikke komme» fikk jeg vært med. Det var månedlige innleveringer av både oppgaver og tekster, så det var ganske mye jobb. Ved siden av at jeg hadde en deltidsjobb som designer, men jeg ble oppslukt i temaene og likte å utfordre meg selv. 

– Hvor tror du at du ville vært om du ikke fikk støtte til å ta utdanning?  

– Jeg er redd jeg ville vært ansatt i et designbyrå med høyt arbeidspress og store arbeidsmengder, noe som ville gjort meg så syk at jeg sannsynligvis ville vært sykemeldt eller ufør i perioder. For meg er den store forskjellen å få jobbe fleksibelt og hjemmefra det som gjør at jeg blir stabil over lengre tid. 

Mille Falstad (27), utdanner seg til ungdomsskolelærer

Foto: Privat

Mille Falstad er 27 år og har bodd store deler av livet sitt i Hedmark, men bosatte seg i Horten for 1,5 år siden. I dag er hun fulltidsstudent og utdanner seg til å bli ungdomsskolelærer. Mye av fritiden bruker hun på organisasjonsarbeid, både lokalt og sentralt. Mille er blant annet 1. nestleder i Mental Helse Ungdom og har vært et aktivt medlem i Mental Helse Ungdom siden 2010. I tillegg vikarierer hun som kokk når hun har tid til det. I 2011-2012 mottok hun støtte fra NAV for å få generell studiekompetanse med undervisning i sitt eget hjem.  

– Hvorfor fikk du støtte til utdanning gjennom NAV? 

– Jeg tror at grunnen til at jeg fikk støtte av NAV var at jeg nektet å gi meg. Jeg kjempet hardt og måtte over en lang periode bevise at dette var det rette. Jeg havnet tidlig i NAV-systemet, og ble ung ufør når jeg var 19-20 år gammel. Men det at man er ufør, trenger ikke å bety at man skal være det resten av livet. Til slutt gav NAV meg støtte til å ta utdanning, og det er ingen tvil om at det var rett.

Jeg opplevde at det var veldig vanskelig å få støtte til utdanning, og jeg mener at det ikke burde være slik. Jeg har forståelse for at det koster penger, men jeg hadde ikke klart å fullføre uten den hjelpen. Om de ikke hadde ombestemt seg, så kunne jeg ha risikert å bli i systemet lengre eller at jeg fortsatt var der. Det ville ha vært dyrere for NAV, og framtidsutsiktene mine ville vært dårligere.

– Hva har det betydd for deg å få utdanningen støttet av NAV? 

– Det betydde mye for meg å få utdanningen støttet. NAV gav meg muligheten til å fokusere på det som var viktig i livet mitt. Jeg kunne bruke all tiden min på behandling av psykiske helseplager og studiene. Dette var kjempelurt for både NAV og meg. Karakterene mine gikk fra 2 til 5 i så å si alle fag jeg tok, og den mestringsfølelsen gav meg mye glede. Det tok ikke lang tid før jeg gikk ut i arbeidslivet, og vinket farvel til et system som hadde vært tryggheten min i flere år. Jeg har aldri sett meg tilbake.

– Var studietiden utfordrende? 

–  Jeg ønsket å ta utdanningen min hjemme, og fikk mulighet til det. Det gjorde studietiden min mye enklere. I dag så studerer jeg på høyskolen, og ikke i hjemmet.

– Hvor tror du at du ville vært om du ikke fikk støtte til å ta utdanning?  

– Mestringsfølelse er så viktig! Jeg gikk fra å være mye alene, til å bli aktiv i Mental Helse Ungdom. Der fikk jeg nok mestringsfølelse til å starte å drømme om fremtiden igjen. NAV hjalp meg videre, og gav meg nok til å stå på mine egne ben. Hvis jeg ikke hadde fått støtte, så vil det tatt mye lengre tid å oppnå det jeg har gjort, og det er ikke sikker at jeg hadde klart det. I verste fall så hadde det endt med at jeg fortsatt var i systemet. 

Rapport om frafall

Unge funksjonshemmede produserte i september 2011 en rapport om elever med nedsatt funksjonsevne og frafall i skolen.

Nyhetsbrev om utdanning

Unge funksjonshemmede publiserte i februar 2012 et nyhetsbrev om tilrettelegging i utdanningen.

Rapport om tilrettelegging

Unge funksjonshemmede har laget en rapport om tilrettelegging for studenter med usynlige funksjonsnedsettelser.