Hopp til hovedinnhold

Ungdomshelse på 1-2-3

Unge funksjonshemmede ønsker økt fokus på ungdomshelse og foreslår her fire tiltak til hvordan dette kan gjøres.

Ungdomstiden preges av endring. Unge forlater trygge rammer og skal etablere seg på nytt, og man møter mange ulike utfordringer knyttet til valg av utdanning, det å flytte hjemmefra og å søke jobb. Det å kunne være sosialt aktiv og møte venner på lik linje med andre står helt sentralt når man er ung.

Mange opplever overgangen fra barnehelsetjenesten til voksenhelsetjenesten som vanskelig. Mens man som barn får tett oppfølging og et helsetilbud skreddersydd sine behov, møter man i ungdomstiden et helsevesen som ikke er tilpasset unges livssituasjon og fagpersoner som ikke er forberedt på unges problemstillinger. Ungdomshelse har ikke vært et prioritert område innen det norske helsevesenet.

Unge funksjonshemmedes foreslår:
  • At det utarbeides en nasjonal strategi for ungdomshelse.
  • At det utarbeides faglige retningslinjer eller en veileder for overganger mellom barne og voksen avdeling
  • Å heve aldersgrensen for egenandelstak 1 fra 16 til 25 år.
  • At det sikres egne strukturer for brukermedvirkning for unge pasienter

Hvorfor ungdomshelse

  • Nyfødte utgjør 1,2 % av Norges befolkning, mens aldersgruppen 10-19 år utgjør 10 %. Som grafen under viser øker opphold på sykehus i tenårene.
  • Sosiale forskjeller i helsesituasjon skapes tidlig, og det er i ungdomsårene grunnlaget for helsen som følger med senere i livet legges. Derfor er det spesielt viktig med en helhetlig innsats rettet mot ungdom.
  • Unge er ofte avhengige av foreldres økonomi og har lite tillit til taushetsplikten. Mange kvier seg for å oppsøke fastlege, både av økonomiske årsaker og av frykt for at taushetsplikten ikke overholdes. Helsevesenet må møte unge på unges premisser.
  • Barneavdelingene i Norge har aldersgrenser som varierer fra 14 til 18 år, det er derfor avhengig av hvilket sykehus du er pasient på om du er barn eller voksen.

Ungdomshelse i andre land

WHO har i flere år hatt et eget fokus på ungdomshelse. Ungdomsmedisin er en veletablert gren i USA, Canada, Sør Amerika, Australia og New Zealand, men har et mindre fotfeste i Europa og Norden, til tross for gode initiativer i Sverige og Danmark.

Sverige:

I Sverige har man fordypning i barne- og ungdomsmedisin under medisinstudiene, og dette innbefatter alderen 0-18 år. I tillegg til direkte behandling tar fordypningen også for seg forebygging.

I Sverige har de totalt 42 barnemedisinske klinikker, der barne- og ungdomsmedisin utøves. Målsetningen er at barn og ungdom skal få tjenester av høy kvalitet i et miljø tilpasset deres behov.

Danmark:

I Danmark er ikke ungdomsmedisin eget fagfelt, men de har et eget ungdomsmedisinsk vitensenter. Der et tverrfaglig team jobber med tiltak som skal bedre unge pasienters sykehusopphold, og engasjere de unge i sin behandling.

I tillegg til vitensenteret finnes også et nettverk av fagpersoner som arbeider med kronisk og alvorlig syke unge, og som har som målsetning å spre kunnskap og informasjon om ungdomsmedisinske tiltak på danske sykehus og i primærhelsetjenesten.

Vedlegg

Last ned dokumenter

Her kan du laste ned ulike dokumenter

Ung helse 2020

Politikk notat - Ungdomshelse