Hopp til hovedinnhold

Oppklaring om krav til tilgjengelige boliger

I et innlegg sendt en del lokalaviser  kritiserer Sander O. Henriksen fra Troms Unge Høyre kravene til tilgjengelighet i nye boliger. Unge funksjonshemmede er uenige i mange av påstandene.

Unge funksjonshemmede er en samarbeidsorganisasjon for 30 ulike organisasjoner for ungdom med ulike former for nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Vi er opptatt av debattenom tilgjengelige boliger, fordi det er avgjørende for at de gruppene vi representerer skal få et sted å bo, og for at de skal kunne delta sosialt i samfunnet på linje med alle andre.

Alltid regler

Henriksen kritiserer at den enkelte husbygger ikke kan bygge boligen sin akkurat som han selv ønsker. At samfunnet stiller krav om kvalitet i byggverk er slett ikke noe nytt, det er gjort i til alle tider, under skiftende regimer. For eksempel innførte Christian Kvart murtvang i Christiania i 1624, på grunn av faren for bybrann. Det er svært lenge siden det var opp til hver enkelt hvordan boligen skulle utformes.  

De siste tiårene har offentligrettslige krav til byggkvalitet blir stilt gjennom Byggteknisk forskrift, som er gitt med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Denne forskriften inneholder en rekke bestemmelser for å sikre at nye bygninger holder en god standard, blant annet med tanke på helse, sikkerhet og energieffektivitet.

Med justeringen av Teknisk forskrift i 2010 kom det også økende krav til at bygningene skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne. Boliger står i 100 år, og skal brukes av mange flere enn personen som opprinnelig bygger dem. Derfor er det rasjonelt med samfunnsmessige reguleringer av bygningene utforming.

Hva gjelder krava?

Det medfører ikke riktighet at det, som Henriksen skriver, foreligger en lov om universell utforming.  Riktignok vedtok Stortinget, med Høyres støtte, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2008, men denne er først og fremst aktuell i arbeids- og publikumsbygninger, dersom for eksempel en kafe eller et kulturhus ikke er tilgjengelig.

Kravene som Byggteknisk forskrift stiller til tilgjengelighet i de fleste boliger (med noen unntak, blant annet boliger i svært bratt terreng) går ikke ut på at bygningene skal være ferdig universelt utformet, sånn at rullestolbrukere kan flytte rett inn. Derimot kreves det tilgjengelighet, som vil si at inngangsparti og rom skal være store nok til at det er mulig å bruke dem i rullestol. Dette er viktig av to grunner.

For det første gjør det det mulig for rullestolbrukere og mange andre som er avhengige av tilgjengelighet å besøke folk som bor i boligen. For det andre betyr det at det blir enklere og billigere for rullestolbrukere med flere å tilpasse boligen de flytter inn i. I dag må mange bruke store penger på å bygge om boligene sine.  

Bra for alle

Det er en liten del av befolkningen som sitter i rullestol. De nye tilgjengelighetskravene er likevel bra for alle. Heis er nyttig for småbarnsforeldre som skal ha barnevognen ut. Trinnfritt inngangsparti gjør det lettere for eldre som bruker rullator å besøke familie og venner.

Svaksynte har fordel av tydelige kontraster mellom golv og vegger. I lys av den kommende eldrebølgen er det dessuten kjempebra å ha flest mulig tilgjengelige boliger, sånn at eldre kan bo hjemme lengst mulig. Bra for de eldre, og bra for skattebetalerne, som sparer en halv million i året for hvert år en eldre person bor hjemme i stedet for på sykehjem.

Deler av byggenæringen hevder at de nye kravene øker kostnadene kraftig. Størstedelen av kostnadene med TEK10 er imidlertid kravene til energieffektivitet, samt heis. De øvrige kravene medfører ikke store kostnadsøkninger, heller ikke for små leiligheter, noe som blant annet framgår av Sintef-rapporten «Ikke så dyrt likevel», som er tilgjengelig på nett.

Hvorfor dyre boliger

Grunnen til at det er dyrt å kjøpe bolig i Norge er at det bygges for få boliger, og at folketallet vokser kraftig, samtidig som skattesystemet favoriserer det å eie egen bolig. En høyremann som Henriksen burde vite at det er balansen mellom tilbud og etterspørsel som avgjør en vares pris, ikke hva det koster å produsere varen.

Dersom politikere ønsker å bidra til lavere boligpriser må de sørge for at nybyggingen øker. Dessuten mener Unge funksjonshemmede at det bør bygges opp en ikke-kommersiell utleiesektor, for å dempe leieprisene. Dagens regelverk knyttet til tilgjengelige boliger bør opprettholdes.

Notat om bustadpolitikk

Her kan du lasta ned Unge funksjonshemmede sitt notat om bustadpolitikk.

Nyhendebrev om bustadpolitikken

Her kan du lasta ned Unge funksjonshemmede sitt nyhendebrev om bustadpolitikken.

Rapport

Last ned rapporten "Heim, kjære heim?" om busituasjonen for unge med nedsett funksjonsevne.