Hopp til hovedinnhold

Hva betyr det at noen er uføretrygdet?

Her kan du lese om hva det betyr å være uføretrygdet.

Den 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd, og det ble gjort en rekke endringer for å gjøre det lettere for personer med uføretrygd å delta i arbeidslivet med den arbeidsevnen en har.

Per 30. juni 2016 var det registrert 317 700 mottakere av uføretrygd. Dette utgjorde 9,5 prosent av befolkningen (18-67 år). Andelen uføre øker med alder og det er en større andel kvinner enn menn som er uføre etter fylte 35 år. I aldersgruppene under 35 år er fordelingen av andel uføre menn og kvinner forholdsvis lik.

Hva er uføretrygd?

Uføretrygd er en langtidsytelse som skal sikre inntekt for personer som helt eller delvis har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Før uføretrygd kan innvilges må personen ha gjennomgått hensiktsmessig behandling som kan bedre inntektsevnen, og individuelle og arbeidsrettede tiltak. Dette betyr at all avklaring må være gjennomført og avsluttet før man kan få innvilget uføretrygd.

Hovedregelen for å få innvilget uføretrygd er at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent. Men om man mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) da søknaden om uføretrygd ble fremsatt, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent. Om uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom, kan det innvilges uføretrygd når inntektsevnen er varig nedsatt med 30 prosent. 

Uføretrygden tilsvarer 66 prosent av gjennomsnittsinntekten de tre beste av de fem siste årene før en person ble syk. Tidligere års inntekt blir justert opp til dagens verdi. Man blir sikret en minsteytelse som avhenger sivilstatusen. Om man bor sammen med ektefelle eller samboer, er man sikret en årlig uføretrygd på 2,28 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)4. Om man bor sammen med ektefelle eller samboer, og mottar uføretrygd som er omregnet uførepensjon, er man sikret en årlig uføretrygd på 2,33 G og om man bor alene er den årlige ytelsen 2,48 G. Dette tilsvarer henholdsvis 211 073 kroner, 215 702 kroner og 229 588 kroner i brutto utbetaling.

Hva betyr det at noen er ung ufør?

De som er født uføre eller har blitt minst 50 prosent uføre før han eller hun fylte 26 år kvalifiserer til å søke om ung ufør. Om man er ung ufør er man sikret en minstesats som er høyere enn for andre. Årsaken til dette er at uføretrygd skal være en erstatning for bortfall av inntekt på grunn av uførhet, og særregelen sikrer en garantert minsteytelse for unge uføre som har redusert mulighet til å selv tjene opp rettigheter med egen inntekt.

For å få rettigheter til ung ufør må man ha vært under 26 år da en ble alvorlig og varig syk, sykdommen må være klart dokumentert av lege eller spesialist og man må har søkt om uføretrygd før en fylte 36 år om en har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år.

Om man er ung ufør og lever sammen med ektefelle eller samboer, er den minste årlige ytelsen 2,66 G. Ellers er minste årlige ytelse 2,91 G. Det vil si at for unge uføre som bor med ektefeller/samboer eller alene er minstesatsen henholdsvis 246 252 kroner brutto og 269 296 kroner brutto.

Det å være ung og uføretrygdet, betyr at ikke nødvendigvis at man ikke kan jobbe. Mange ønsker å jobbe, men trenger en arbeidsplass og en arbeidsgiver som kan tilpasse seg arbeidstakeren. I 2015 svarte 7,7 prosent av alle uføretrygdede at de ønsket å jobbe, mens 10,4 prosent av de som var delvis uføre svarte det samme.

Hva er uførereformen?

Den nye uførereformen har som mål å motivere flere med uføretrygd til å arbeide så mye de kan, ved å gjøre det enklere å kombinere trygd med arbeid. Under vil tre viktige endringer bli presentert.

Man mister ikke lengre uføregraden om man prøver seg i jobb En viktig endring er at det ble mulig å prøve seg i jobb uten å miste uføregraden. Tidligere har noen fryktet å forsøke å jobbe fordi de var redde for at økt yrkesdeltakelse førte til at NAV revurderte om og i hvilken grad man hadde behov for uføretrygd. Om arbeidsforsøket ikke fungerte og uføregraden samtidig ble satt ned ville man ha tapt penger på å forsøke å arbeide. Nå beholder man uføregraden, men om man tjener mer enn den fastsatte inntektsgrensen sin vil utbetalingen av uføretrygden bli redusert. Men siden man tjener penger ved siden av vil man alltid få mer i arbeidsinntekt og trygdeutbetaling, enn av trygdeutbetalingen alene.

Uføretrygd blir skattlagt som lønn En annen viktig endring er at uføretrygden nå blir skattlagt som lønn, og det er dermed enklere å sammenligne og kombinere lønn og uføretrygd. Det gjør det også enklere å forutse inntekt, skattetrekk og eventuell reduksjon av trygdeutbetalingen.

For å kontrollere at ingen har mottatt for mye eller for lite i uføretrygd, skal det gjøres et etteroppgjør etter hvert inntektsår. Årets etteroppgjør for uføretrygd er det første som blir gjennomført og gjelder inntektsåret 2015.

Etteroppgjøret for 2015 er allerede gjennomført for de aller fleste. De foreløpige tallene viser at nesten 13 000 brukere har mottatt for mye i uføretrygd i 2015 og må følgelig betale tilbake det de har mottatt for mye. Rundt 3 000 brukere har fått utbetalt for lite, og de fleste har nå mottatt pengene på konto.

Arbeids- og velferdsdirektoratet forventer at færre vil motta for lite eller for mye uføretrygd etter hvert fordi flere vil bli vant til å melde inn om de forventer å få en årsinntekt som er høyere enn inntektsgrensen sin eller om årsinntekten endrer seg fra det de tidligere har meldt inn.

Opphevelse av den ettårige karantenen før man kan prøve seg i jobb Tidligere var det også slik at man måtte vente ett år etter at man hadde fått innvilget uføretrygd, før man kunne prøve seg i arbeidslivet. Denne karantenen ble opphevet med uførereformen og det er nå mulig å prøve seg i jobb fra dag 1 på uføretrygd. 

Her finner du mer informasjon om etteroppgjøret: Les mer om etteroppgjøret