Generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Synne Lerhol, ser alvorlig i kamera. Foto.

Vi ser frem til å samarbeide videre for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser, skriver generalsekretær Synne Lerhol. Foto: Markus Søgård.

Statsbudsjettet 2018

Hva betyr statsbudsjettet for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom og deres organisasjoner? Les vår dom.

Publisert 13. oktober 2017

Skrevet av Unge funksjonshemmede

– Årets budsjett prioriterer på ingen måte unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Det er synd, fordi det er et stort behov for å få ned frafallet i skolen, bryte barrierene som hindrer deltakelse i arbeidslivet, og gjøre norsk helsevesen mer ungdomsvennlig, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede Synne Lerhol.

Skole

Vår dom: Svært mange unge med funksjonsnedsettelser faller utenfor i skolen, og senere i arbeidslivet. Unge funksjonshemmede savner tiltak i statsbudsjettet for tilpassa oppfølging og for å få ned frafallet i videregående skole. Midler til tidlig innsats er bra, men hjelper ikke elevene som går på ungdomsskolen og videregående skole.

Viktige forslag i budsjettet

  • 100 millioner kroner øremerkes til tidlig innsats i skole og barnehage. I tillegg får kommunene 200 millioner kroner i frie midler til kommunene, som skal gå til tidlig innsats i skole og barnehage.
  • Tilskudd til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov føres videre på samme nivå som i 2017. Dersom samlet timetall for alle søkerne overstiger budsjettet for ordningen, vil størrelsen på tilskuddet bli avkortet.

Høyere utdanning

Vår dom: Unge med funksjonsnedsettelser møter mange barrierer for å ta høyere utdanning. Samtidig vet vi at gevinsten ved å ta utdanning er stor, og øker mulighetene til å delta i arbeidslivet betraktelig. Det er skuffende at regjeringen ikke satser tyngre på å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig.

Viktige poster i budsjettet

  • Kunnskapsdepartementet foreslår økte bevilgninger til studentboliger, men antallet nye studentboliger reduseres samtidig fra 2500 i 2017 til 2200 i 2018.
  • Det påpekes samtidig at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke skal ha høyere husleie enn andre studentboliger for aleneboende.
  • Marginal nedgang i stipend til personer med nedsatt funksjonsevne, tross økning i antall søkere

Levekår

Vår dom: Unge uføre er allerede i en krevende økonomisk situasjon. Det foreslås ingen bedring av bostøtteordningen eller økning av inntektsgrensen i statsbudsjettet. Kompensasjonsordningen for dem som ville fått redusert bostøtte etter uførereformen forblir midlertidig. Dette rammer særlig unge.

Ungdomshelse

Vår dom: Flere varslede satsinger følges ikke opp, som strategiplanen for sjeldne diagnoser og opptrappingsplanen for psykisk helse. Budsjettet har flere tiltak for folkehelse og rus, men vi savner konkrete tiltak til forebyggende tiltak for god seksuell helse og for mer ungdomsvennlige helsetjenester, som for eksempel nasjonale retningslinjer for overganger fra barne- til voksenavdelinger eller styrking av rehabiliteringstilbud til barn og ungdom.

Viktige poster i budsjettet

  • 287,2 millioner kroner ekstra til å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Disse er ikke øremerket. Regjeringen kartlegger personalsituasjonen på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten.
  • 3 millioner kroner til oppfølging av regjeringens strategi for seksuell helse «Snakk om det!». Midlene går til tilskuddsordninger rettet mot hiv og seksuelt overførbare infeksjoner, og mot forebygging av uønskede svangerskap og abort. Vi savner tiltak for å nå strategiens mål om å sikre kunnskap om og ivaretakelse av seksuell helse i helse-og omsorgstjenesten.
  • Strategien «Mestring hele livet» skal danne grunnlag for en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringen viser til ungdomshelsestrategien, men bevilger ingen midler over budsjettet.
  • Tilskuddsrammen til program for folkehelsearbeid i kommunene foreslås økt med 25 millioner kroner. Det foreslås videreføring av 19,8 millioner kroner til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Ordningen skal gjennomgås slik at den bedre skal kunne legge til rette for at psykisk helse i skolen integreres i norsk skole og at tiltak rettes mot skoler med størst behov.
  • Egenandelstak 1 økes med 53 kroner. Egenandelstak 2 økes med 35 kroner.
  • Egenandeler lege-, psykolog-, og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, samt pasientreiser økes med 1,8 pst.

Arbeidsliv

Vår dom: Dessverre ingen omtale av personer med nedsatt funksjonsevne i regjeringens ungdomssatsing. Positivt at Arbeids- og sosialdepartementet vil sette ned et utvalg som skal foreslå tiltak for å få flere ut i arbeidslivet. Unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom er overrepresentert blant ikke-sysselsatte. Det er derfor svært viktig å inkludere unge brukerstemmer i utvalget. Positivt at regjeringen øker antallet VTA-plasser og setter ned et utvalg for å få flere i jobb. Antallet VTA-plasser er likevel ikke stort nok til å redusere ventetiden, som er  på 1 år i gjennomsnitt. Vi er i tillegg kritiske til at regjeringen vil starte et forsøk for å vurdere å flytte ansvar for VTA til kommunene.

Regjeringen og Stortinget har tidligere gjort innstramminger i tiltaket AAP. I budsjettet endres opptjeningsgrunnlaget for dagpenger, noe som vil kunne ramme unge utenfor arbeidslivet ytterligere.

Viktige poster

  • Stor økning til modernisering av IKT i NAV. Modernisering skal gi høyere grad av automatisering og god kvalitet i saksbehandling av foreldrepenger og engangsstønad. Budsjettet sier ingenting om ungdoms- og arbeidsmarkedskompetanse eller servicemål.
  • Økning på 70 millioner kroner for å videreføre regjeringens ungdomsinnsats, som skal gi ungdom under 30 år tilbud om individuelt tilpasset og forsterka arbeidsretta oppfølging.
  • Økning på 37,2 millioner kroner til forsterket oppfølging av langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden. Opptjeningsperioden for dagpenger reduserer fra 3 til 1 år.
  • Økning på 25 millioner kroner for oppfølging av endringer i regelverket for AAP.
  • Flere tiltaksplasser til varig tilrettelagt arbeid. Samtidig starter regjeringen et forsøk for å vurdere overføring av ansvar for VTA til kommunene.

Hjelpemidler

Vår dom: Forslaget om å flytte ansvar for hjelpemidler til kommunene vil gjøre hjelpemiddelordningen sårbar for ulik økonomi og kompetanse i kommunene. En alvorlig svekkelse av ordningen, som er stikk i strid med brukerorganisasjonene og en rekke kommuners anbefalinger.

Viktige poster

  • Regjeringen foreslår å gi kommunene det totale ansvaret for formidling av «enkle og høyfrekvente» hjelpemidler. Hjelpemidlene skal være betalt av kommunene, og ikke lenger være en rett gjennom folketrygden.
  • Også ansvar for hjelpemidler for tilrettelegging av bolig foreslås flyttet til kommunene.
  • 5,8 millioner kroner til å gjøre servicehund-ordningen permanent og rammestyrt. Til nå har dette vært en forsøksordning.
  • 6,4 millioner kroner til å dekke parykker for personer under 30 år.
  • En økning på 1,6 millioner kroner til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte. Det innebærer en fordobling av antall timer for den enkelte fra maks 20 i året i dag, til 40.
  • Styrke bevilgningen til taleflythjelpemidler med 1,5 millioner i året og omgjøre dette fra en forsøksordning til en permanent ordning, med rettighet i folketrygden.

Organisasjonenes rammevilkår

Vår dom: Støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner fortsetter på omtrent samme nivå som før. Dette innebærer et økt gap mellom organisasjonenes faktiske utgifter og hva organisasjonene har å rutte med. LNU Kulturmidler som støtter oppstart av kulturtiltak i barne- og ungdomsorganisasjoner, er kuttet fra statsbudsjettet. Unge funksjonshemmede er bekymret for at færre barn og unge vil bli eksponert for ulike kulturuttrykk, som følge av forslaget. Vi er også bekymret for at kutt i støtte til studieforbund skal svekke viktige samarbeidspartnere for våre medlemmer, som studieforbundet Funkis.

Viktige poster

  • Beskjeden økning i støtte til funksjonshemmedes organisasjoner
  • Nivået på bevilgning til barne- og ungdomsorganisasjoner oppretteholdes. Tilskuddsordningen «Mangfold og inkludering» som forvaltes av LNU inngår i posten.
  • Bevilgningen til internasjonalt barne- og ungdomsarbeid videreføres på omtrent samme nivå som før, med en mindre nedgang.
  • Momskompensasjon til frivillige organisasjoner har en reell nedgang på 0,33 prosent. Økningen i statsbudsjettet matcher ikke prisstigningen.
  • Departementet foreslår å avvikle LNU kultur.
  • Tilskudd til studieforbund kuttes med 22,5 millioner. Kuttet skal ikke påvirke størrelsen på tilretteleggingstilskudd.
  • Herreløs arv til frivillige organisasjoner: I 2016 var det inntektsført 24,5 millioner kroner. Dette beløpet foreslås bevilget over departementets budsjett i 2018. LNU forvalter midlene. Frivillig virksomhet rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal prioriteres.
  • Støtte til sivilt samfunn og demokratiutvikling, herunder Atlas-alliansen og NORAD, kuttes med 4,81%. Departementet begrunner dette med forslaget om avvikling av demokratistøtten og reduksjon i kulturtiltak i 2018.
  • Det er satt av 1,3 millioner kroner i grunntilskudd til paraplyorganisasjonene FFO, SAFO og Unge funksjonshemmede. Grunntilskuddet skal sikre stabile rammevilkår for organisasjoner og aktører  som bidrar til å nå overordnede mål i grunnopplæringen eller har viktige samordningsfunksjoner.

I ukene som kommer deltar Unge funksjonshemmede i høringer om statsbudsjettet. Kontakt oss gjerne med dine innspill.