Hopp til hovedinnhold

Ap og Høyre: Sammen mot unge

Arbeiderpartiet begynner i feil ende med sitt forslag om å kutte AAP fra fire til to år. Problemet med AAP er manglende oppfølging, ikke varigheten på tiltaket.

 

– Arbeiderpartiets forslag kan føre til at flere unge faller utenfor arbeidslivet. Å korte ned varigheten på arbeidsavklaringspenger (AAP) vil sende flere over på sosialhjelp og uføretrygd, der de får enda mindre oppfølging. Dette reduserer sjansen for å komme i arbeid, sier generalsekretær  i Unge funksjonshemmede Synne Lerhol. 

Unge funksjonshemmede reagerer på at Arbeiderpartiet (Ap), i likhet med regjeringen, vil korte ned AAP-ordningen. I sitt utkast til partiprogram for årene fremover foreslår partiet at alle født i 1990 eller senere skal få redusert arbeidsavklaringsperioden fra 4 til 2 år.

Vi mener Aps forslag er lite gjennomtenkt og vil ha negative konsekvenser for unges yrkesdeltagelse. Debattanten Doremus Schafer viser i dette innlegget hvordan også medias dekning av forslaget er mangelfull: Klikk her for å lese innlegget.

– Vi ser ikke hvordan det å kutte varigheten skal føre til en bedre ordning. I steder bør partiene jobbe for tettere og mer individuell oppfølging. Slik vil flere raskt komme inn i eller tilbake til arbeid, uten at man sperrer for de som har behov for lengre avklaringstid, sier Lerhol.

Selv om Ap lover å styrke oppfølgingen og at det skal fortsette å finnes unntaktsordninger for å sikre forsvarlig behandling av personer med langsiktige helseutfordringer, er det – som Doremus Schafer skriver – uklart hvordan dette vil fungere. 

4 år med AAP er i dag en mulighet, men ikke en rett. Bedre oppfølging vil føre til at flere vil bli tidligere avklart.

Hvilken utdanning kan man ta på ett år?

Aps forslag har flere mangler. Eksempelvis vil partiet bruke utdanning som arbeidsrettet tiltak i større grad. 

– Dette er i utgangspunktet et veldig effektivt og godt tiltak, men det lar seg vanskelig kombinere med å kutte varigheten på AAP, sier Lerhol.

Arbeidsrettede tiltak blir som regel gitt sammen med AAP. Om Ap kutter tiltaksperioden til 2 år gir dette kort tid til å gjennomføre en utdanning som er reellt kvalifiserende til arbeidslivet. I tillegg tar det vanligvis tid fra man starter på AAP til arbeidsmarkedstiltak er i gang.  Man kan dermed risikere å bruke 1 av 2 år på AAP til å vente på å gå i gang med for eksempel utdanning, for å så å bare være sikret finansiering til 1 år med utdanning. Dette er langt fra nok til å fullføre en bachelor- eller mastergrad. Og da har vi ikke kommet til at man kan ha behov for å studere på deltid.

I tillegg til å kutte maksimal varighet for AAP, foreslår Arbeiderpartiet at NAV eller kommunene skal ha plikt til å få unge i jobb etter to år. I tillegg peker Schafer på at jobbgarantien ikke vil gjelde alle de unge som får halvert AAP-tiden.

– Vi bekymrer oss for om unge vil få reelle jobber, med reelle arbeidsoppgaver og for hva som skal skje med de som ikke omfattes av garantien, sier Lerhol.

Et bedre forslag vil være å sikre oppfølging for å finne en jobb for alle på uføretrygd som ønsker det, uavhengig av uføregrad.

Ap og H sammen mot unge

Arbeiderpartiets forslag er i samme gate som arbeids-og sosialminister Anniken Hauglies AAP-linje. I Dagbladet spør Hauglie om vi i for stor grad har «sykeliggjort og pasifisert ungdom som ville hatt bedre av å være i sving».

Men for å ha rett til AAP må man ha fått nedsatt arbeidsevnen med minst femti prosent på grunn av sykdom. Navs statistikknotat over personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger viser at den vanligste diagnosen blant mottagere av AAP er psykiske lidelser. Den nest største gruppen av mottagerne har muskel- og skjelettlidelser. Til sammen utgjorde disse gruppene i desember 2016 rundt 70 prosent av mottagerne av AAP. 

– Både Ap og H ser ut til å legge til grunn at unge AAP-mottagere ikke er reellt syke og eksempelvis kan ha behov for å gå gjennom medisinsk behandling før eller samtidig som man starter med arbeidsmarkedstiltak, sier Lerhol.

Arbeidsministeren og Arbeiderpartiet oppnår det samme: Å gi næring til myten om at unge på AAP egentlig er friske ungdommer med vondt i vilja.

– Å snakke om sykeliggjøring av unge er et sidespor. Unge som går på AAP er ikke sykeliggjorte. De har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom. Vi håper landets to største parti kan finne en annen strategi i valgåret enn mistenkeliggjøring av unge.

10. februar 2017